P4 har femdoblet driftsresultatet de siste fem årene, fra
16,7 millioner kroner i 2019, til 101 millioner kroner i 2023. Det inkluderer
ikke P5.
P4-sjef Kenneth Andresen mener radio er et av de sterkeste dekningsmediene som finnes og tror det er noe av grunnen til at P4-gruppen har lykkes.
– Der mange tradisjonelle medier har utfordringer med oppslutning, så har
radio en ufattelig sterk stabilitet og står fremdeles sterkt i befolkningen,
sier Andresen og legger til:
– Nesten tre millioner nordmenn
hører på radio hver dag. Det er veldig få medier som klarer å samle tre
millioner om dagen. Det er styrken i radio, sier han.
Andresen legger til at P4-gruppen har vært vekstvinner i annonsemarkedet
de siste fire årene.
– Radio er en utrolig sterk
og god annonsekanal.
Kampen om annonsekronene har spisset seg til de siste årene,
hvor de trykte mediene har opplevd en kraftig nedgang, og hard konkurranse fra
tech-gigantene. Andresen sier at det også gjelder radio, selv om det er i
mindre grad.
– Det er ingen tvil om at de
forsyner seg i veldig stor grad av totalkaka i Norge. Det er en utfordring for
alle. Men for oss har vi også tech-giganter som prøver å ta en mellommannsposisjon
mellom oss og lytteren, forklarer Andresen.
For der radio blir distribuert over internett, er det de amerikanske aggregatorene som dominerer, og som bransjen må forholde seg til.
– I tillegg, uansett om det
er en bilradio eller en Google høyttaler, så er det det store amerikanske
selskaper som bestemmer. Og det er utfordrende på flere måter, både fra et redaktørståsted,
og det å ha direkte forbindelse med lytterne kommersielt.
– Vi har sagt at vi kan være
interesserte i det. Vi mener det bør være en allmennkringkasteravtale, akkurat
som det er for TV, og vi mener den bør være på Lillehammer, som det står i
Hurdalsplattformen.
P4-gruppen har allerede hovedkontor på Lillehammer.
– Ønsker større samfunnsoppdrag
Andresen er klar på at de lenge har ønsket å være en
kommersiell allmennkringkaster.
– Vi var allmennkringkaster i
mange år. Nå har vi ikke de forpliktelsene lenger, men vi ønsker å ha et større
samfunnsoppdrag.
I tiden før DAB, var P4 og Radio Norge kommersielle allmennkringkastere
for radio, men avtalene utgikk samtidig som rikskanalene slo av sine FM-sendere
i 2017.
TV 2 er kommersiell allmennkringkaster for TV, og i statsbudsjettet
i år fikk de en støtte på 150 millioner kroner, etter at de fikk fornøyet
avtalen tidligere i år.
– Er det en slik avtale dere
ser for dere på radio og, med en slik støtte?
– Ja, en slik innretning og modell. Men tilpasset kostnadsnivået på radio. I likhet med TV 2,
er ikke dette noe man skal tjene penger på. Det er for å styrke innholdet og
styrke journalistikken.
– Men dere sliter ikke med
lønnsomheten?
– Om man er lønnsom eller ikke, er ikke svaret. Svaret her handler om man
skal gjøre noe samfunnsnyttig. Og at vi da kan investere mer i nyheter, som man
ikke kan få kommersielle inntekter fra, sier Andresen.
Helt siden oppstarten i 1993, har P4s største konkurrent
vært NRK.
Men der andre medier de siste årene har merket økt konkurranse fra
allmennkringkasteren, er den tilnærmet lik for P4.
Ved forrige PPM-måling i august, hadde P4-gruppen en markedsandel på 22 prosent, mot NRK sine 66.
– Når du ser på
markedsandeler, kan man gå 20 år tilbake i tid, og det ser helt likt ut, sier
han og legger til:
– Så har jeg nok uttalt på Radiodagene
noen ganger at jeg synes de er inne i noen formater hvor de burde holdt seg for
gode til å være. I noen av de yngre formatene er de veldig kommersielle.
Andresen tror likevel at de gjør hverandre bedre.
– Vi er gode konkurrenter. Og
NRK er veldig flinke, og jeg håper de mener at vi gir de mye god konkurranse.
– Holder meg ikke våken om natta
Radiobransjen møter også utfordringer innenfor kunstig intelligens (KI). Der flere mediehus har tatt i bruk kunstige stemmer for å lese opp
nyheter, er flere radioledere vært tydelige på at KI-stemmer ikke skal inn i
radio.
Under Lyddager (tidligere Radiodager) i fjor, var Andresen tydelig
det skal være «kjøtt og blod» på radio. Det er han fremdeles klar på.
– Hvis du er usikker på det
er et ekte menneske du hører i andre enden, da mener jeg at radio taper noe av
det viktigste vi har, nemlig at du skal vite at det er et ekte menneske som har
levd et liv.
Samtidig kommer stadig nye verktøy for å lage KI-lyd. Blant
annet Googles Notebook LLM, som kan lage podkaster basert på tekst.
– Hvor langt unna er vi at
dette kan konkurrere med store radiokanaler i Norge?
– Teknisk sett er vi nok ikke
langt unna. Men jeg tror veldig sterkt på det som er direkte og ekte. Det er
radioens styrke. Ekte mennesker som snakker om ekte ting, som er relevant for
folk i Norge, sier han og legger til:
– Sånn sett er ikke KI det
som holder meg våken om natten.
Mer målretting
Men hvor tror Andresen radioverden er om fem år?
– De store tingene vi ser
tydelig at kommer, er et større konsum av radio over internett. Og det gir oss
noen fantastiske muligheter til å målrette.
Han legger til at IP gjør det mulig å hente data og leverer
målrettede annonser ned til hver enkelt lytter.
– Det er helt tydelig at det
kommer til å være en større del av virksomheten vår om fem år.
Men én ting vil være det samme:
– Det kommer fremdeles til å
være live radio med sterke profiler, i sterke formater. Så kommer det kanskje
til å selges på en annen måte, men den daglige tilstedeværelsen tror jeg ikke
kommer til å endres.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no