Journalist i Bergens Tidende, Kjersti Mjør.Endre Simonsen
BT-journalisten vant Fortellerprisen for sin sterke feature-sak. Dette er hemmeligheten hennes
BT-journalisten Kjersti Mjør fikk ble med inn i det private for å skrive om Christers siste kapittel. – Som journalist blir man veldig ydmyk og takknemlig.
I sin begrunnelse skrev juryen blant annet: «Språket er klassisk mjørsk - glitrende godt, men ujålete og presist. En oppvisning i hva enkel fortellerkraft kan klare».
– Det er mye hardt arbeid da, svarer Mjør til Medier24 etter et lengre latterutbrudd.
– Det handler om å finne ut hvor du skal gå inn i fortellingen. Hva skal man holde tilbake og hvordan skal historien utvikle seg. Så må man ha en slutt som sitter da det ofte er det leserne sitter igjen med og husker, utdyper hun.
Kjersti Mjør da hun mottok Fortellerprisen 2021.Endre Simonsen
Drømmen var en podkast
«Guten som berre ville heim» skildrer livet og skjebnen til funksjonshemmede Christer som forsvinner under mystiske omstendigheter.
Mjør kom inn i saken i 2016 da Christer forsvant, og husker det var et stort nyhetstrøkk rundt hendelsen.
Etter at leteaksjonene var over og nyhetsinteressen hadde lagt seg, ble Mjør kontaktet av en venn av familien til Christer.
Familien var både rystet og frustrert over at Christer hadde forsvunnet, til tross for at han hadde to pleierere til å passe på seg døgnet rundt.
Mjør reiste til Årdal og lagde den første saken: «Mannen som forsvann i lause lufta».
Hun avslører at hun i utgangspunktet ønsket å fortelle historien om forsvinningsgåten i Sogn i et annet format.
– Drømmen min var faktisk å lage en podkastserie om Christer og hans liv.
– Hvorfor podkast?
– Fordi det er en så sterk, trist og viktig fortelling - og så gåtefull. Jeg har blitt inspirert av andre gode podkaster. I tillegg er det noe med det å høre menneskene som er hovedpersonene i dette dramaet selv fortelle.
– Men av ulike årsaker ble det en artikkel i BT Magasinet i stedet.
Men akkurat da Mjør var i gang med en oppfølger i fjor vår, ble det funnet beinrester på Haukåsen.
Det var Christer som hadde blitt funnet etter fire år.
– Da bestemte jeg meg for å skrive det siste kapittelet i livet til Christer, forteller Mjør.
Utgangspunktet for at hun ble nysgjerrig på historien var det store mysteriet om hvordan Christer kunne forsvinne.
I det som trolig er det siste kapittelet om Christer Fretheim Flem, ønsket Mjør å formidle hvem Christer hadde vært som menneske, og hva slags liv han hadde levd.
– Jeg strevde en del, og det kan ha med at vi hadde fortalt mye av historien før. Jeg husker jeg hadde skrivesperre også på et tidspunkt.
Selv om Christer hadde levd på institusjon siden han var seks år, ble det viktig for Mjør å finne trekk hos fortellingens hovedperson som leseren kunne identifisere seg med.
– Med det blotte blikk så hadde han et levd et liv som var veldig annerledes enn livet til folk flest. Men Christer hadde følelser og lengsler som vi andre kan kjenne oss igjen i, og de var viktige å få frem.
BT-journalisten og fotograf Marita Aarekol fikk bli med moren Ingeborg da hun hentet asken til Christer i Årdal kirke, og på minnestunden med moren som eneste deltaker.
De var også til stede da Christers aske ble spredd på fjorden på Sunnmøre.
– Det var veldig spesielt. Som journalist blir man veldig ydmyk og takknemlig når man får lov å bli med folk inn i det mest smertefulle og private rommet.
