Slik jobber NRK med breakingkultur:
– Toppidrett

– Stikkordet er god og rask kommunikasjon, sier NRKs redaksjonsleder for Nå og krim, Simon Solheim til Medier24.

Bakgrunnen er hvordan NRK jobber med breakingkultur, og hvordan en så stor organisasjon lykkes med å være rask på flere ulike flater samtidig.

Allmennkringkasteren er en stor organisasjon, som består blant av flere distriktskontor, nyhetsavdeling og utenriksavdeling.

I tillegg når de publikum på flere ulike flater.

– For å få operasjonen til å fungere bra, så må man starte med å være enig i at breaking er viktig, sier redaksjonssjef Olav Haugan i NRK Direkte.

– Toppidrett

Haugan er understreker at man må øve for å bli god på breaking, enten om det er til nett eller sendeformat.

– Breaking news er toppidrett. Det er ikke nok å slenge seg inn på desken og tenke at man er verdensmester fra første time.

Allmennkringkasteren har gjort flere tydelige grep de siste årene for å gjøre seg best mulig rigget når det smeller.

Her er noe av det de har iverksatt:

• Håndbok: Et internt oppslagsverk om hvordan NRK jobber og dekker konkrete hendelser. Det kan være alt fra drap til tronskifte. Der finner man også blant annet koordinator for fotoposisjoner på Oslo lufthavn, telefonnummer og oppskrifter til hurtigresearch ved breaking.
• Simulator: Den skal gjøre det mulig å simulere en breaking-situasjon som realistisk som mulig, men innenfor NRKs egen brannmur. Den er tidligere omtalt i Medier24.
• I fjor gjennomførte NRK en breaking-konferanse for første gang: Her samlet allmennkringkasteren 100 NRK-journalister fra hele landet.

Redaksjonsleder Solheim for Nå og krim forklarer at de har jobbet systematisk med breakingkultur de siste årene.

– Vi profesjonaliserer måten vi overvåker ting på, sier Solheim.

Han forklarer at de standardiserer måten de jobber på. Det gjelder for eksempel hvordan skjermoppsettet er ordnet, slik at alle jobber ut ifra samme forutsetninger.

Solheim mener det er stort behov for en godt drillet nyhetsoperasjon som kan håndtere komplekse og store nyhetshendelser i stor fart. 

Allmennkringkasteren har også rigget desken på Marienlyst inn i ulike roller, med nyhetsjeger 1 og 2, visuell nyhetsjeger, Nå-vaktsjef, DK-koordinator, frontsjefer og nyhetssjef. I tillegg til reportere og andre på desk.

– Slik blir det ikke personavhengig hvem som sitter der, sier redaksjonslederen.

Inspirert av beredskapsetatene

Solheim trekker også frem hvor viktig tydelig kommunikasjon er i nyhetsrommet når noe skjer.

– Bare å si det høyt i rommet, mens man skriver, så får alle i rommet det med seg. Det er enkle grep, men man skal ta litt plass i nyhetsrommet når man fanger opp ting.

NRK er stort, og det er ikke bare nyhetsgulvet på Marienlyst som jobber med breaking når det smeller. Ofte er det distriktskontorene som først får informasjonen, forteller Solheim.

Allmennkringkasteren jobber nå med et graderingssystem for breaking, på tvers av hele NRK.

– Slik får vi et fellesspråk for breaking. Det er nyhetssjefen på dekk som kan aktivere fargekoden, og dermed trigge en felles respons. Vi har ikke landet på noe enda, men det blir mest sannsynlig et fargekode-system, avslører Solheim.

– Litt inspirert av beredskapsetatene, skyter Haugan inn.

Solheim peker på at de ulike deskene i NRK har ulike vaktsjefer til forskjellige tidspunkter.

– I prinsippet kan man ende opp med å gjøre ulike vurderinger. Men hvis man har det fellesspråket, så skal det være veldig tydelig for alle og man unngår å snakke forbi hverandre. Vi har troen på at det vil styrke breakingoperasjonen, sier Solheim.

Tok et viktig grep under pandemien

I tillegg til distriktskontorene, har NRK flere flater å serve. Det gjelder både nett, tv og radio.

Haugen trekker frem et viktig grep som NRK gjorde da pandemien kom.

– For de løpende sendingene som vi produserer hver dag, bestemte vi oss for å sende både på tv og radio. På den måten tar vi høyde for at vi lager sendinger for publikum som har to propper i øret, eller for dem som sitter hjemme i sofaen, sier redaksjonssjefen.

Det har gjort at allmennkringkasteren har kunnet bruke mer ressurser på innholdet av sendingen, og mindre på formatering, forklarer Haugan.

– Vi har klart å tenke en nyhetsstrøm til alle plattformer. Om man kjøper seg noen fancy briller om noen år, så skal sendingen vår fungere på dem også - hvis vi skal titte litt frem i fremtiden.

– Men vi vil ikke ha en egen solbrille-redaksjon som lager solbrille-sendinger, legger han til og ler.

Grepet har gjort radiokanalen NRK Nyheter har blitt dobbelt så stor siden pandemien i antall daglige unike brukere.

At NRK har en daglig nyhetsstrøm hele dagen, gjør også at de unngår en gammel utfordring i tv-verden.

– Det gjør at vi ikke trenger å spørre noen om å gå på med en sending. Vi sitter rett ved studio, og det er bare å dra opp spaken, så er vi på. Vi må ikke vente til «Med hjartet på rette staden» er ferdig før vi får tv-tid, for å bruke et helt reellt eksempel fra gamle dager.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Fra dag én ble BTs breakingbot en suksess - nå kan avisen vinne pris

Her bygger NRK sin egen breaking-simulator