Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys, sjefredaktør i VG, Gard Steiro, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, og Kjersti Sortland, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.

Trusler mot redaktører: – Det dukker opp med jevne mellomrom

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening har inntrykk av at redaktørene oftere er mer opptatt av tryggheten og sikkerheten til medarbeiderne sine enn når det gjelder dem selv.

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke ble det kjent at en mann må møte i tingretten i Bergen, blant annet for å ha truet redaktør Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende (BT).

Mannen skal ha sendt en e-post til Gudbrandsen 16. mai i år, og skal ha skrevet følgende:

«Eg skal love deg at viss eg noen gang får tak i deg, så dreper eg deg og tar deg med til den andre siden av livet», ifølge BT.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sier trusler mot redaktører og journalister må tas på alvor.

– Dette er ikke bare trusler mot den enkelte personen som rammes. Dette er trusler mot medienes viktige rolle i samfunnet og mot redaktørinstituttet, sier Kjelling Nybø til Medier24.

Hun sier det er et redaktøransvar å håndtere trusler mot redaksjonelle medarbeidere, men at redaktører også må ta trusler på alvor om det kommer mot redaktøren.

– Mitt inntrykk er at redaktørene oftere er mer opptatt av tryggheten og sikkerheten til medarbeiderne sine enn når det gjelder dem selv.

Hun sier redaktørforeningen får en del henvendelser fra redaktører om trusler, men at det oftere gjelder trusler mot journalistene enn mot redaktører.

– Ikke noe vi skal finne oss i

Kjersti Sortland, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, mener omfanget av trusler rettet mot journalister og redaktører bør være kjent.

Selv har hun kontaktet politiet to ganger de siste ni årene for å få råd rundt egen og andres sikkerhet.

– Dette var vel å merke ikke direkte drapstrusler eller trusler om vold, da ville jeg ha anmeldt. Det var mer samlet situasjon, der jeg behøvde politifaglig vurdering og fikk dette, sier Sortland.

Likevel har hun anmeldt konkrete trusler.

– Jeg har langt flere ganger i lederjobber i tre aviser anmeldt konkrete trusler om vold, på vegne av redaksjonelle medarbeidere. Dette har alltid blitt tatt på alvor hos politi, påtalemyndighet og domstolene og typisk endt som del av domfellelser for flere forhold.

– Norsk Redaktørforening sier til oss at de har inntrykk av at norske redaktører tenker mer på sikkerheten til sine ansatte enn til seg selv. Kjenner du deg igjen i det?

– Jeg kjenner selvsagt aller mest ansvar for dem som leverer saker på oppdrag av sjefredaktør, og som blir utsatt for trusler som følge av det. Det finner jeg helt naturlig. Alle trusler mot våre journalister skal anmeldes, rutinemessig. Det er ikke noe vi skal finne oss i, verken som yrkesutøvere eller samfunn, svarer Sortland.

Har anmeldt ved to anledninger

Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, svarer at det dukker opp trusler med jevne mellomrom.

Han forteller at majoriteten er meldinger av truende karakter som ikke er egnet til å skape reell frykt. Mange av avsenderne beklager når de får et høflig svar, ifølge Steiro.

– Jeg opplever det meste som en form for ventilering og har for egen del forholdsvis høy terskel for å reagere gitt min rolle. Men innimellom kommer det trusler som er så konkrete at vi enten anmelder eller varsler anmeldelse ved gjentakelse, sier han.

De siste årene har VG ved to anledninger anmeldt trusler mot han, opplyser VG-sjefen.

– Det ene forholdet gjaldt brev sendt hjem til familien min. Det andre dreide seg om gjentakende trusler og plagsom atferd mot meg og andre pressefolk.

Steiro understreker at VG i flere år har hatt samme praksis rundt trusler mot journalister.

– Vi har nulltoleranse. Blir en journalist truet, anmelder vi saken. Det er politiets oppgave å etterforske og vurdere om forholdet er straffbart. Dette handler ikke bare om den enkelte reporter, men om hele journaliststanden, sier Steiro.

– Det er viktig at vi gir tydelig beskjed om at trusler, sjikane og forsøk på å skremme pressen er uakseptabelt, legger han til.

– Press forekommer ofte

Ansvarlig redaktør i Nordlys, Helge Nitteberg, forteller at det kommer trusler med jevne mellomrom, og med noe ulik grad av alvor.

– Det kan gå lenge mellom hver gang regelrette trusler finner sted, men press forekommer ofte, sier Nitteberg.

For rundt ett år siden var det en situasjon hvor han vurderte å kontakte politiet, men det roet seg etter et par dager, opplyser Nordlys-sjefen.

– Norsk Redaktørforening sier til oss at de har inntrykk av at norske redaktører tenker mer på sikkerheten til sine ansatte enn til seg selv. Kjenner du deg igjen i det?

– Egentlig ikke. Både journalister og redaktører utsettes for trusler, men min erfaring er at journalister utsettes for trusler oftere, noe som egentlig ikke er så rart, siden det er flere journalister enn redaktører - og siden journalister oftere står i førstelinja, svarer Nitteberg.

– Det er dessuten naturlig at redaktører har større fokus på å ivareta sine ansatte enn seg selv, legger han til.

Medier24 har også vært i kontakt med Bergens Tidendes sjefredaktør, Frøy Gudbrandsen. Hun henviser til uttalelsen i BT om den konkrete saken om trusselen mot henne.

– Jeg er veldig glad for at politiet nå tar trusler mot journalister på alvor, sa Gudbrandsen da saken ble kjent.

Powered by Labrador CMS