Problemløseren

Hun har vært produktsjef i Schibsted, og er nå ny sjef for produktutvikling i DN Media Group.

Som produktsjef har hun vært med på flere innovative løsninger i Schibsted-systemet. Hun er tydelig på hvordan man bør jobbe med produktutvikling.

– Det er viktig at vi ikke forsøker eller blir diktert til å levere direkte på forretningsmål. 

Nå snakker Lena Beate Hamborg Pedersen på generelt grunnlag om hvordan hun opplever norsk mediebransje og produktutvikling. 

– Kanskje man har forelsket seg i en idé, og så hopper man på den. Og så utvikler man den. 

Hun prater om en bransje som må kutte kostnader, tjene penger og fortsatt gjøre det attraktivt å abonnere på avis. Hun tror bransjen er for kjappe på å starte nye prosjekter, uten å undersøke godt nok.

– Vi liker jo å si at vi ikke gjør det lenger, men faktum er jo at det skjer altfor ofte fortsatt. At noen med makt har en veldig god idé, og det kan være det er en god idé, men da bør vi ta et steg tilbake og bruke tid på det vi i produktmiljøet kaller discovery.

Hun snakker om innsiktsarbeid og undersøkelser. Å prate med brukerne og så prioritere hardt for å finne ut hva neste steg i produktutviklinga er. 

– Vi må se på hvilke behov eller smertepunkter i livet de har som faktisk kan løses, samtidig som det leverer på et forretningsbehov.

Startet i Aftenposten Junior

Hamborg Pedersen har bakgrunn blant annet som redaksjonsassistent i NRK, som programleder, produsent, vaktsjef, reporter, dokumentarist og redaktør.

Hun kom inn i Schibsted i 2019, først som produktsjef for Aftenposten Junior, til produktsjef for lyd og etter hvert ha et ansvar på tvers av organisasjonen.

Hun ble først ansatt for å løse et problem for Aftenposten Junior: 

De måtte finne en måte å digitalisere sakene på, slik at det var enkelt for lærere å finne tilbake til dem og bruke det i undervisningen, og som gjorde det lett for barna å lese dem.

Underveis oppdaget de også at barna likte muligheten til å få sakene lest for seg. 

– Det er veldig, veldig mange barn som sliter med lesing fordi de har dysleksi, er tospråklige eller har oppmerksomhetsforstyrrelser. 

Det var for dyrt og tidkrevende om en journalist skulle lese opp all teksten. Dessuten kunne de ikke låse seg til opptak hvis det var en nyhet som stadig ble oppdatert.

Da fikk de ideen som nå har spredt seg både til Aftenposten og resten av mediebransjen.

 – Vi begynte å eksperimentere med å lage en klonet stemme.

De fikk med seg journalist Anne Lindholm på prosjektet, og den dag i dag er det Lindholms stemme som brukes i opplesningen av Aftenpostens artikler. 

Samme teknologi brukes i Bergens Tidende som nylig lanserte sin egen stemme. 

Også VG har startet med oppsummering og opplesing av nyhetsdøgnet.

Måtte trekke produkt

Hamborg Pedersen sitter fortsatt igjen med følelsen av de gjorde en forskjell. Hun fikk nemlig en e-post fra en med ADHD.

– Hun sa tusen, tusen takk for at dere endelig har gjort det mulig for meg å lese aviser. For henne var det helt umulig å konsentrere seg med lesing, men lytting var mulig.

Vedkommende hadde lenge abonnert på aviser, og opplesning av artikler gjorde at hun fikk med seg det som sto der.

– Så man kan jo si at selv om den stemmen fortsatt ikke er perfekt, så er det noen som er så glad for at den finnes, og det synes jeg nesten forsvarer det alene.

Også funksjonen med ordforklaringer i teksten var noe som startet i Aftenposten Junior. 

Men ikke alt har gått på skinner. Da de lanserte spalten «Spør Eksperten», fikk de massiv respons fra ungene. 

Barna kunne stille spørsmål og komme med tilbakemeldinger på nett.

– Vi måtte trekke det tilbake ganske kjapt. Vi hadde det i en betafase, men vi skjønte at her har vi ikke alle detaljer om hva vi må forstå om GDPR. Det skjedde ingen personvernsbrudd, men faren var der for at det kunne komme til å skje.

Ukentlige møter

Tilbake til dette med lyttingen. Det er nemlig det første hun skal gjøre når hun starter for fullt etter ferien.

– Når jeg kommer tilbake skal jeg snakke med alle som jobber i produkt og tek, redaksjonelt ansatte og de som jobber i brukermarked

– Det er også en hel masse brukerintervjuer som har blitt gjort det siste året som jeg skal lese meg opp på.

Hamborg Pedersen skal ha ansvaret for alle teamene som jobber med produktutvikling. Å ha ansvaret for alt er egentlig bare en midlertidig stilling, mens tidligere leder Tonje Foss Kløve nå er konstituert som Chief Product Tech Officer.

Hun tror det er viktig å være ydmyk over arbeidet som er gjort, for å kunne koble på egne erfaringer for å utvikle videre.

Å fortsette med brukerintervjuer er også en plan - helst minst ett i uka. Hun håper å både snakke med leserne og brukerne, men også journalistene og redaktørene.

– Det er veldig, veldig mye kunnskap i de redaksjonelle miljøene om hvilke behov abonnentene har. Så de må i mye større grad trekkes jevnlig inn i produktutviklingen.

Mindre ressurser

Hun går fra et stort konsern med mye ressurser i Schibsted, til et mindre miljø i DN Media Group. Hun tror ikke det å være mindre er en ulempe.

– Når man er få så kan man også snu seg fortere rundt hvis man trenger en rask endring.

Hun drar fram et eksempel hun ser Dagens Næringsliv allerede har gjort. Da innlastingstiden på artikler var for lang, løste de det kjapt. Likevel var det treghet i å laste inn annonser.

– Når produktsjefen for den redaksjonelle løsningen og produktsjefen for annonser sitter omtrent ved siden av hverandre, så kan man løse dette nærmest på dagen. 

For DN Media Group tror hun det blir viktig å finne enda flere løsninger som kan brukes på tvers av de 10 publikasjonene

Hun trekker frem børssidene som et velykket produkt. Hun tror det er flere områder de kan hjelpe abonnentene å ta gode valg også på fritiden, og trekker frem mat og vinsøk som et spennende område å forstå behovet for.

– Det er kanskje mer verdifullt for en abonnent at det skal bli kjempeenkelt å finne tilbake til den vinen du ville ha, eller sjekke den aksjekursen, enn at designet er helt perfekt fra dag en. Også skal det jo være brukervennlig og se bra ut, men man må prioritere ressursene man har, fokusere på det viktigste først og få opp bruken.

– Når er det Dagens Næringsliv skal begynne å lese opp artiklene sine?

– Først må vi vurdere om det er et behov DNs abonnenter har. Aftenpostens abonnenter har likt å høre på det når de for eksempel sykler, kjører bil eller gjør husarbeid. 

– Man skal ikke se bort ifra at Dagens Næringslivs abonnenter kan ha lignende behov, men jeg tror ikke vi skal ta det for gitt.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

DN Media Group omorganiserer: Tre toppledere slutter

Denne duoen skal få DN-eieren på rett kjøl: – Må bedre lønnsomheten