I august 2021 begynte Aftenposten Junior å satse på en ny digital læringsplattform, kalt Aftenposten Junior Skole.
Nå slår de alle sine tidligere rekorder og har over 170 prosents økning i antall leste artikler fra samme tid i fjor.
Redaktør Mari Midtstigen sier til Medier24 at det er gøy å se at det løsner litt.
– Og det er viktig for oss av mange grunner, men én av grunnene er at vi har lyst til å nå ut til så mange norske barn som mulig.
Hun forklarer at grunnen til at de teller antall leste artikler er fordi målgruppen er under 13 år.
Aftenposten Junior sin papiravis kommer ut hver tirsdag. Det er ifølge redaktøren fortsatt et sterkt produkt som de har gode inntekter på, men opplaget faller.
– Derfor har det vært viktig for oss å finne nye bein å stå på, sier hun.
Det er Gyldendahl som står for salg av lisenser til kommunene og skoler. Redaktøren tror det er et sammensatt bilde som er grunnen til vekst.
Blant årsakene trekker hun fram salg av flere lisenser, og at de har klart å engasjere brukerne mer. Det sistnevnte tror hun det er to grunner til:
– Stoffet vi skriver treffer på interesse og vinklinger, mens et annet grep er at produktteamet har redesignet forsiden, som har gjort det enklere å navigere.
Snakker med målgruppa
Midtstigen forteller at de hver uke skal ha minimum én forklarende sak, én sak det snakkes om i målgruppa og én sak der barn selv er kildene.
– Vi jobber mye med å involvere barn, enten som kilder i en sak, eller at de kan gi oss råd hvis vi for eksempel skal skrive om Gaza. Altså, hva de vet fra før og hva de lurer på.
Flere ganger tar de kontakt med skoler for å spørre elevene hva de gjerne skulle stilt aktuelle aktører spørsmål om.
– Det er å skrive på barns premisser. Derfor tar vi veldig ofte kontakt med en skoleklasse og spør læreren om de kan snakke med klassen om for eksempel Ukraina, og høre hva de lurer på, forklarer redaktøren.
Innspill og spørsmål brukes enten direkte som spørsmål, eller som research.
– Jeg tenker at ofte så kunne sikkert voksenmediene også gjort det. Det tror jeg kan være veldig nyttig, sier hun og fortsetter:
– Det er mange saker som vi mediene tenker at mange er opptatt av, og det er noen som er det, men det er nok ganske mange som også trenger mye oppsummering og innføring og litt kontekst.
Tilpasser alvorlige saker
De siste to årene har nyhetsbildet vært preget av alvorlige nyhetssaker som krigen i Ukraina, krigen i Gaza og gjengvold i Sverige.
Kristin Storrusten er fungerende reportasjeleder, og forteller at det er vanskelig å dekke pågående konflikter, og at de kan ikke dekke det fra uke til uke.
– Samtidig er vi nødt til å skrive om det som skjer. Da er det å finne vinkler og tidspunkt som gjør det aktuelt å skrive om, sier hun.
Journalist Kari Mette Hole i Aftenposten Junior sier at de må tenke på en litt annen måte i og med at leserne er barn.
– En ting vi ofte har framme i tankene er om det finnes noe håpefullt eller et lyspunkt som vi kan ta med. Når vi snakker med eksperter kan vi spørre om hvordan det kan ta slutt eller hva som gjøres for at krigen skal stoppe, forklarer hun.
– Vi leter også etter barnevinkler: hvordan går det med barna, hvordan preger konflikten hverdagen deres og hvilken hjelp de får.
– Målet vårt er ikke å skremme, men å trygge; at man lærer og vet om ting. Vi kan ikke trygge på alt, men vi kan gjøre så godt vi kan å ikke bidra til å skremme.
– Det vanskelige er at vi ikke skal lyve for barn; at vi ikke skal gjøre verden finere eller lettere enn den er, supplerer Storrusten.
Hun forteller at de bruker enkelt språk for å nå ut til målgruppen, noe som krever mye arbeid.
– Vi må få ut så mye informasjon som mulig. Når man skriver for barn, så må vi forstå på et mye dypere nivå. Å oppsummere ting på én setning er mye vanskeligere enn å ta det i en 4.000 lang tegnspalte.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no