Derfor vil NTB unngå AI-bilder: – Sannheten kan forvrenges

Ved hjelp av en kort beskrivelse kan AI-generatorer som Midjourney og Dall-E lage fotorealistiske bilder. Teknologien har skutt fart det siste halve året.

Visuell redaktør i NTB, Christina Dorthellinger mener at utviklingen til AI-genererte bilder er skummel, nettopp fordi teknologien utvikler seg i et stort tempo.

– Hva som er ekte og falsk er vanskelig å oppdaget for et utrent øye, men også for et trent øye. Rent sannhetsmessig og for sannhetssøkende journalistikk så er det veldig utfordrende, sier hun til Medier24.

Hun ser bekymringsfullt på utviklingen.

– Sannhet kan forvrenges, politiske budskap kan bli annerledes og løgner kan florere. Det høres dramatisk ut, men det er det som kan skje - at ingenting kan stoles på lenger.

To nylige eksempler er bilder av paven i Balenciaga-jakke og Donald Trump som blir arrestert.

Bildene gikk viralt, men er falske.

– Alle som ikke jobber i bransjen og ser bildene og ikke følger mye med kan tenke at Trump ble arrestert. Men så er det bare tøys, kommenterer hun.

Samtidig mener Dorthellinger at det er en annen side av saken, nemlig en mulighet for mediene.

– Dette styrker også NTB og andre redaktørstyrte mediers muligheter til å stå ut som formidler av etterrettelig innhold og skille seg enda tydeligere ut som en troverdig kilde til informasjon, sier hun.

Sånn kommer ChatGPT til å drepe nettavisa di

Må være strenge

Utviklingen har ført til at NTB har gjort tiltak, og har rutiner for verifisering av bilder.

– Vår policy er at vi ikke skal formidle AI-genererte bilder. Troverdighet er viktig for oss. Så lenge det ikke finnes en hundre prosent vanntett måte å verifisere alt på, så slipper vi ikke til noe vi ikke er sikre på, forklarer hun.

Dorthellinger sitter med Joakim Nilsson som er bildebyråsjef i NTB.

Han forteller at de har formulert til eksterne leverandører at de ikke ønsker å ta imot AI-genererte bilder.

– Vi har alltid kontroll på det innholdet vi produserer selv, og retningslinjene for hvordan bilder skal justeres er ekstremt strenge på cropping, fargekorrigering og slikt. Det gjør vi minimalt for å holde bildet så nært sannheten som mulig, forklarer han.

NTB har nylig også formulert at det ikke er lov å skrape deres bilder ute på nettet og lage nye bilder.

Målet er at det ikke skal brukes i kunstig generert innhold.

– Det er sikkert ikke nok til at det ikke skjer, men vi har det som en regel. Vi må være strenge, fordi vi vet ikke helt hvordan alt vil utvikle seg, sier Dorthellinger.

En annen problemstilling er opphavsretten, da bildene som blir AI-generert er basert på andres bilder.

– Tar vi inn kunstig genererte bilder eller bruker det så er det basert på opphavsretten til mange. NTB selger også bilder. Da er det viktig at vi er sannferdig og ikke formidler bilder som ikker fullt avklart opphavsrett til, forklarer hun.

Med i prosjekt

Problematikken har også generert nye initiativer som heter Project Origin og Content Authenticity Initiative (CAI).

Det er prosjekter som har fått med seg store selskaper som blant annet Adobe, Canon, Nikon, samt medieorganisasjoner som New York Times, AFP og Reuters.

Der holdes det på å lage et verifiseringsverktøy for å bevise hva som er sant.

– Allerede fra et bilde blir tatt har du en programvare som tagger hvordan det er tatt og av hvem, og som følger bildet i hele livsløpet. Alle endringer, publiseringer og delinger som skjer blir registrert i programvaren og kan uavhengig sjekkes i databaser for brukere, forklarer Nilsson.

Når det er klar til bruk er ennå ikke klart, men NTB har tro på prosjektet.

– Vi tror det er en måte å bevise at bildet er sant, sier Nilsson.

TV 2 innfører interne retningslinjer for bruk av kunstig intelligens