En gjeng på 18 har vært på studietur til SXSW og tatt med seg ti trender hjem.

Oslo Redaktørforening

Ti ting vi merket oss på SXSW 2019

«Forrige uke deltok 18 redaktører på Oslo Redaktørforenings studietur til South By Southwest i Austin, Texas. Her er ti trender vi merket oss spesielt», skriver 18 redaktører som deltok på studietur.

Publisert 22.03.2019 - 12:21

Denne artikkelen er over to år gammel.

AV: 18 redaktører som deltok på Oslo Redaktørforening sin studietur til South By Southwest (SXSW) 2019. Se hvem nederst i innlegget

1. Opprør mot teknologigigantene

«Zuck you, Mark» sto det på plakatene til demonstrantene utenfor Austin Convention Centre forrige uke. Budskapet gjennomsyret årets SXSW. Silicon Valley-investor og tidligere Zuckerberg-mentor Roger McNamee uttalte at “livet mitt er mer regulert av algoritme enn myndigheter” og at Facebook kan gjøre 100 ganger mer godt om de endrer forretningsmodellen enn noen som helst stiftelse kan klare. I boken «Zucked: Waking Up to The Facebook Catastrophe» tar han et oppgjør med hvordan Facebook hver dag får mer informasjon om oss. Les mer her

Et økende behov for strengere kontroll med teknologigigantene var et gjennomgangstema på mange av sesjonene. Presidentkandidat Elizabeth Warren tok til orde for å bryte opp giganter som Amazon, Google og Facebook. EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager mener at å bryte opp selskaper må være siste utvei. Men hun er en tydelig forkjemper for strengere regulering – og under sesjonen med Vestager ble det foretatt en håndsopprekning i salen, og alle til stede rakte opp hånden på spørsmål om hvorvidt det er behov for mer regulering av gigantene. Wikipedias medgründer Larry Sanger mener sosiale medier må desentraliseres og at det er på høy tid med en digital uavhengighetserklæring.

På 30 årsdagen til World Wide Web 12. mars kom grunnlegger Sir Tim Berners-Lee med sine refleksjoner om hvordan nettet har endret seg. Han mener kampen for et fritt internett er en av de viktigste sakene nå. På enkelte sesjoner var det flere som støttet dette: Brukerne må ta internett tilbake. Teknologiselskaper bygger nå plattformer der du selv kan bestemme hvilke data du vil dele. Spørsmålet er om de vil lykkes, om brukerne er villige til å endre plattform for sin bruk av nettet.

Les også Anders Hofseth i NRK Beta sin oppfordring til Mark Zuckerberg her.

2. Deepfakes – og jakten på å gjenvinne tillit

Mengden informasjon og dessverre også desinformasjon i samfunnet er enorm, og det kan være svært krevende – i noen tilfeller nesten umulig – å skille original video, lyd og bilde fra det som er redigert og forfalsket. Desinformasjon og forvridde hendelsesforløp spres raskere via sosiale medier – både fordi algoritmene fremmer det sensasjonelle og fordi algoritmene kan påvirkes.

“Å ta kontroll med fortellingen er det som betyr noe for høyreekstreme miljøer i USA”, uttalte Huffpost-journalisten Luke O´Brien som dekker nynazistiske miljøer i USA. “Post-truth is pre-fascism” sa Wajahat Ali fra New York Times.

Deepfakes er et økende problem, og mange av sesjonene på SXSW omhandlet dette. Deepfakes er manipulasjon av lyd og bildeinnhold. Ved å benytte seg av kunstig intelligens, er det blitt enklere og rimeligere å forfalske videoinnhold. Det er lett å bli lurt, og raskt å spre slikt innhold via sosiale medier. Et ferskt eksempel som Faktisk omtalte nylig er Momo-frykten som viste seg å være en viral bløff.

Hvordan skal man så forebygge deepfakes? Forslag som går igjen er å utdanne befolkningen i kildekritikk og at mediene vektlegger dette enda tyngre enn i dag og er åpne om hvordan de jobber. Og – som Jim Bankoff, sjefen for Vox Media, understreket i Austin – Behovet for kvalitetsjournalistikk er større enn noen gang.

Deepfakes er også sentralt i Aftenpostens oppsummering av SXSW og i podkasten Forklart fra 20. mars.

3. Blockchain på alles lepper

Blockchain beskrives ofte som løsningen på de fleste problemene i de fleste industrier. Her er noen eksempler på sesjoner med blokkjede i tittelen på SXSW:

«How Blockchain Can Tackle The Opiod Epidemic»,
«Reimagine Family Through Blockchain»,
«Combating Global Poverty On The Blockchain»,
«Blockchain is Shaping The Future of Content», og
«Restoring Transparency in Advertising with Blockchain».

Men en av de mest erfarne blokkjede-utviklerne, David Schwartz, heller kaldt vann i blodet på dem som tror såkalt blokkjede-teknologi er løsningen på alle problemer. «Jo lenger unna betalinger man kommer, jo vanskeligere er det å finne industrier som passer for blokkjede», sier Schwartz. Han er Chief Technology Officer i selskapet Ripple. Det tilbyr internasjonale betalinger og oppgjør ved hjelp av blokkjede, og mer enn 200 banker og betalingsaktører er kunder. Schwartz er en av de originale arkitektene bak det såkalte Ripple consensus network, og den digitale valutaen XRP. Ripple konkurrerer med det etablerte internasjonale betalingssystemet Swift. Schwartz mener at bankene er helt avhengige av å ha hånd om betalingene til kundene: – Hvis jeg ikke bruker banken min til betalinger, hvorfor skulle jeg da ha penger der?

Blockchain er i sin rene form en metode for å registrere og validere en kjede av hendelser. Det kan for eksempel være betalinger. Betalingene legges inn i en blokk, som så kjedes sammen med foregående og neste blokk til en kjede av hendelser. Hver hendelse er validert, og ugjenkallelig. Dermed kan man stole på informasjonen i blokkjeden. Kryptovalutaen Bitcoin er den meste kjente blokkjede-teknologien. Ifølge David Schwartz er den «hemmelige sausen» med bitcoin at alt er åpent (public), man trenger ikke å stole på noen. Transaksjonene valideres av et åpent nettverk av datamaskiner. Dette kalles for en «permissionless blokkjede». Man må ikke ha tillatelse fra noen til å delta. Men det betyr også at det er tid- og ressurskrevende å validere alle transaksjoner, ettersom alle deltakerne (noder) må bekrefte den samme informasjonen. Dette er en hovedinnvending mot bitcoin, som har en ekstremt energikrevende valideringsprosess.

– Hvis alle noder skal ha all informasjon, så får vi ikke skala, sier Schwartz. Derfor er det mange som forsøker å skape en såkalt «permissioned blokkjede», hvor bare en definert gruppe kan delta i nettverket. Da vil valideringen av transaksjonene være langt raskere, og mindre energikrevende. Ripple sier at oppgjør over deres system skjer i løpet av sekunder, mot over én time for bitcoin. Tradisjonelle betalingssystemer bruker gjerne tre til fem dager før internasjonale transaksjoner er endelig gjennomført.

Mens bitcoin er en åpen blokkjede, er de andre blokkjedene egentlig bare desentraliserte databaser beregnet på å løse deling av informasjon innenfor en definert gruppe av brukere. I disse tilfellene er blokkjede et alternativ til en sentralisert database, hvor det er én aktør som validerer hendelsene. Det gjenstår å se om alle forsøkene som nå pågår med «permissioned blokkjede» vil vise seg å være bedre enn tradisjonelle, sentraliserte databaser. På SXSW var det i hvert fall mange blokkjede-evangelister!

4. Lyd blir viktigere enn tekst – og voldsom tro på podcast

“About half of The interactions you have with computers will be using your voice by The end of 2020” spår futurist Amy Webb i sin 12 utgave av “Tech Trends Report” som ble lagt fram på SXSW. Mer og mer kommunikasjon foregår ved at mennesker snakker til maskiner, som for eksempel til en mikrobølgemaskin (som Amazon har lansert!). Eller til en finansbot, som stadig har behov for å forbedre sin kommunikasjon med kunden. «Voice Search Optimization» blir like viktig som «Search Engine Optimization».

Podcast var en stor snakkis på SXSW. I en podcast med Recodes Peter Kafka sa konsernsjef Marshall Williams i annonsebyrået Ad Results Advertising at podcast-annonsering gir «noen av de beste resultatene jeg har sett». Samtidig vurderer flere også, deriblant Spotify som nylig kjøpte Gimlet og Anchor, å ta betalt for podcaster.

En av utfordringene for podcaster i dag, er at det finnes lite data om bruk og få eller ingen standarder, bortsett fra nedlastinger, men det lover å Spotify å gjøre noe med.

– Vi ser at de som hører på podcast, hører dobbelt så lenge som de som bare hører på musikk. De hører også mer på musikk, sa innholdssjef Dawn Ostroff i Spotify om Gimlet-oppkjøpet.

Den gode historien, det å lære noe nytt og en slags følelsesmessig tilknytning ble trukket fram av Gimlet-gründer Matt Lieber som suksesskriteriene for podcast som medium.

5. Politikerne er de største stjernene

Det vrimler av stjerner på SXSW – ikke minst innen musikk og film. Det ene øyeblikket kan du sitte i salen og få med deg Elisabeth Moss fra The Handmaid's Tale fortelle om hvordan hun forbereder seg på roller. Det neste kan du lytte til Björn Ulvaeus fra Abba fortelle om hvordan han og Benny Andersson skrev låter på 70-tallet. Men den aller største stjerna på SXSW denne gangen var 29 år gamle Alexandria Ocasio-Cortez. Køen for å komme inn i salen og høre på tidenes yngste kvinnelige kongressmedlem strakte seg gjennom fire etasjer på Austin Convention Centre. AOC er elsket av venstresiden og hatet av de konservative. Se hele samtalen med AOC her.

2019 var definitivt året da politikerne for alvor gjorde sitt inntog på SXSW. Elizabeth Warren, Amy Klobuchar, Julián Castro, Pete Buttigieg and Beto O'Rourke var alle til stede på konferansen. Antallet topp-politikere som tar turen til SXSW vitner om hvilken makt- og kulturbærer teknologibransjen har blitt, skriver NRK Beta.

I 2016 besøkte daværende president Barack Obama SXSW. Nåværende president var ikke å se på årets konferanse. Dette er åpenbart demokratenes arena, men deltakerne kunne glede seg stort over “The Donald J. Trump Presidential Twitter Library”, forsøke seg som “The commander-in-tweet”, se presidenten motsi seg selv og bli tildelt typiske tilnavn som “crooked”, “sicko” og “goofy” på The Trump Nickname Generator. Få en omvisning i museet her.

6. De svakeste rammes av digitaliseringen

Like mye medieoppmerksomhet som de store politiske navnene fikk ikke de mange sesjonene som berørte lokal politikk, byutvikling, sosiale forskjeller og ikke minst hvordan den teknologiske utviklingen vil påvirke arbeidslivet.

Digitalisering utfordrer ikke bare medier og journalistikk, men kan også få dyptgripende konsekvenser for utsatte grupper i amerikansk arbeidsliv.

En av debattene dreide seg om hvordan fargede arbeidstakere ville bli berørt av en teknologisk utvikling som stiller stadig større krav til kompetanse. Mange av dem har liten eller ingen utdanning og jobber i lavtlønte og utsatte yrker. Alle framtidsprognoser viser at det er nettopp disse arbeidsplassene som i størst grad vil bli rammet av digitaliseringen. Det var derfor overraskende å oppleve at representantene for disse gruppene hadde et avslappet forhold til hva som nå er i ferd med å skje. – Vi har tid; dette skjer ikke over natten, var hovedbudskapet til både Ron Marlow fra National Urban League og Peggy McLeod fra UnidosUS.

Langt mer handlekraft hadde ordfører Christopher Cabaldon som fortalte om hvordan den tidligere industribyen West Sacramento utvikler tilbud lokalt som på mange områder ligner på en norsk velferdsstat. Muligheten til gratis utdanning framstår ikke som revolusjonerende for en norsk tilhører. Men utviklingen av «microtransit» hvor tradisjonelle bussruter erstattes av minibusser som kommer når du trenger dem, var derimot tankevekkende og lærerikt. Cabaldon klarte også å formidle hvor viktig slike fleksible løsninger var for mennesker som ikke hadde råd til egen bil eller å bruke taxi. Han fortalte om en av sine egne ansatte på rådhuset, som med dette nye tilbudet sparte nesten tre timer med reise hver eneste dag. Det gjorde ikke bare at hun nå kunne jobbe full stilling, hun kunne også hente og bringe barna til trening og andre aktiviteter.

På den samme sesjonen beskrev Sheida Elmi fra The Aspen Institute den økonomiske situasjonen til mange amerikanere. En av tre har ikke oppsparte midler. Og mer enn 50 prosent oppgir at de har økonomiske bekymringer. De er ikke bare bekymret for hvordan de skal kunne finansiere barnas utdanning eller sin egen alderdom. De er også fortvilte fordi de ikke vet hvordan de skal betale for alderdommen til sine egne foreldre når de vil trenge omsorg, fortalte Elmi.

Noe så enkelt som en trafikkbot kan velte økonomien til en familie, ble det sagt i debatten.

Så selv om den store delen av programmet til SXSW er preget av glamour, underholdning og eventyrlig teknologi, så er det også mange muligheter til å møte den mørkere siden av det amerikanske samfunnet.

7. Cannabusiness

Cannabis var et av de heteste temaene under SXSW. De siste fire dagene av festivalen var det satt opp hele 42 paneldebatter, møter og diskusjoner om cannabis. Til sammenligning var det satt opp 98 på Artificial Intelligence (AI). Flere av debattene var sponset direkte av cannabis-industrien.

Cannabidiol, eller CBD, er i dag lovlig i 33 stater i USA, pluss hovedstaden Washington DC, mens røyking av cannabis er tillatt i ti stater, pluss DC.

Investeringsbanken Cowen & Co har anslått at markedet for CBD alene i USA vil være på 160 milliarder kroner allerede i 2025. CBD-salget i USA i fjor var estimert til mellom 5 og 17 milliarder kroner, ifølge Forbes. Det samme selskapet anslår også at det totale lovlige cannabis-markedet i USA vil være verdt nesten 700 milliarder kroner i 2030.

Ferske tall viser også at cannabis-industrien er den raskest voksende industrien i USA akkurat nå. Totalt ble det skapt 64,389 jobber innenfor marihuana-industrien i 2018, en økning på 44 prosent fra året før. Det er nå 211,000 lovlige cannabis-jobber i USA, nærmere 300.000 om man inkluderer indirekte jobber som leverandører, uavhengige entreprenører og finansieringsmiljøet. Jobbene i cannabis-bransjen har dermed passert mer tradisjonelle yrker i USA som kulldrift (52,000) tekstil (112,000) og bryggeribransjen (69,000), ifølge Yahoo Finance.

På SXSW traff vi flere Cannabis-gründere – blant annet Lilach Mazor Power, en 40 år gammel gründer i Arizona som omsetter cannabisprodukter for 45 millioner kroner i året og

Alison Gordon som er administrerende leder i cannabis-selskapet 48North i Canada, hvor all bruk av Cannabis er legalisert. Gordon var den første toppsjefen for et Cannabis-selskap i Canada da hun startet opp i 2013, og leder nå et børsnotert selskap som ifølge hennes selv nå har en verdi på 225 millioner canadiske dollar, ca. 1,7 milliarder norske kroner. Les mer her.

I Austin traff vi også Cris Walsh, redaktør i avisen Marijuana Business Daily. Han fortalte at legalisering av Cannabis ikke lenger er et partispørsmål i USA.

– 90 prosent av befolkningen i hele USA støtter nå medisinsk marihuana. Det gjentar seg i måling etter måling, det være seg om målingen gjøres av Fox News eller en pro-marihuana-gruppe, sier Walsh til Nettavisen.

8. Mye mer enn bil

Bilindustrien har i over 100 år drevet etter de samme, grunnleggende prinsippene for hvordan den skal oppfylle sitt kjerneoppdrag: La mennesker flytte seg fra A til B for egen maskin, bokstavelig talt. Årets SXSW viste hvordan hele det konseptet utfordres fra mange hold, og hvordan ledende selskaper forsøker å lage tjenester som løser alle utfordringene ved moderne mobilitet i samme produkt.

Kinesiske (men europeisk-inspirerte) Byton har latt UX’eres tanker om mobilitet og brukeropplevelse være både start- og sluttpunkt for hvordan deres biler skal se ut. De første bilene deres ruller på norske veier neste høst.

Google-eide Waymo har et utviklingsprogram hvor selvkjørende biler gjennomfører hundretusenvis av testturer i et ordinært, amerikansk bymiljø (Phoenix, Az.) hvert eneste år. Blant målene de skal løse er to sentrale oppgaver: Mulighet for alle til å bruke bil når de trenger i tette, urbane strøk og en forbedring av trafikksikkerheten. Hver dag dør i gjennomsnitt 100 mennesker i trafikken på amerikanske veier, over 90 prosent skyldes menneskelig feil. Waymos sjef-UX’er Ryan Powell forklarte på SXSW hvordan den teknologien de utvikler vil de to utfordringene – veldig snart.

Men hva slags bilmerke skal man egentlig kjøre? Amerikanske rappere har lenge lagt sin elsk på det mest erkebayerske som finnes, nest etter lederhosen, nemlig stjerna du finner i fronten på en Mercedes-Benz. Erketypen på en Mercedes-eier er en velbeslått, hvit mann over 50. SXSW-dialogen mellom sjefdesigner Gordon Wagener og rapperen A$AP Rocky fortalte hvordan Mercedes bruker rap-forbindelsen til å flytte merkevaren.

9. Journalistikk og kritisk medieforståelse på timeplanen

På SXSW EDU diskuteres framtidens utdanning, og særlig muligheter og utfordringer med teknologi i skolen. Hva er de etiske utfordringene med personalisering og robotisering, og hva er de nye ferdighetene elevene må lære på skolen? Istedenfor å pugge fakta er det nå “21st century skills” som problemløsning, samarbeid og evne til kritisk tenkning som står på agendaen. En gjenganger i flere innlegg og debatter dette året var kritisk medieforståelse (Media Literacy). Med dagens fraksjonerte medievirkelighet og fake news som bakteppe, er dette et tema som får stor betydning i klasserommet. Vi fikk høre om hvor viktig lærere synes det er å undervise i dette temaet, men hvor vanskelig de synes det er å lære bort. Kanskje vi i media må ta en større rolle for å lære lærerne om journalistikk og kildekritikk?

Journalist John Vitti argumenterte for hvorfor alle skoler burde lage egne nyheter fra lokalmiljøet sitt. Vitti har vært reporter i The Boston Globe i 30 år, og har i en årrekke jobbet med flere nettaviser der journalistene er barn helt ned i 6-årsalderen. Han mener elev-journalistikk er en svært kostnadseffektiv måte å jobbe tverrfaglig med sitt eget lokalsamfunn på, og øker elevenes forståelse for medier og demokratiet.

Dette ser ut til å være en idé som flere er enige i. PBS Newshour har blant annet laget en Student Reporting Lab der de samarbeider med skoler over hele landet om å lage nyhetsstoff fra eget lokalmiljø.

En dyster trend i USA er en nylig publisert undersøkelse gjort av National Institute of Mental Health der over 10.000 tenåringer er med. Av disse har 32 % angstlidelser. Av tallene framgår at 1 av 2 vil ha en diagnose ved fylte 18 år. (Angstlidelser, ADHD, tvangslidelser, depresjon, bipolaritet, rusavhengighet). De siste ti årene har antall selvmord i aldersgruppen 10–14 økt med 100 prosent. I denne konteksten er det ikke så rart at et annet hovedtema på SXSW EDU var SEL – Social Emotional Learning. Her i Norge kommer også “livsmestring” inn som tema i de nye læreplanene i 2020.

10. Verdien av møteplasser

Overalt snakkes det om at verden blir mindre, men ingen steder bedre enn på SXSW. De viser i praksis – gjennom sin kobling av temaer – hvor ekstremt mye tettere teknologien bringer sektorer som tidligere levde uforstyrret i sine siloer. Hvor ellers passerer du en gjeng ungdommer som ser ut som de har rømt fra kode-klassen, runder hjørnet og går rett på en av USAs største venturekapitalister, før du velger om du skal ta el-sparkesykkelen bort for å møte stjerneskuddet som vil dominere politikken i morgendagens Amerika, eller høre på gutta som gründet Instagram?

Det er mange som før, under og i etterkant rapporterer om det som skjer på SXSW. Mye av det som presenteres kan du fint få med deg uten å reise til Austin. Det finnes for eksempel enormt mange lister over høydepunkter, trender og nyheter som denne. Se festivalens egne opptak samlet her. Men det blir ikke det samme. SXSW er selv et bevis på at fysiske møter gir et annet utbytte enn all mulig teknologi kan gjøre opp for. Og Austin gir en helt unik ramme for festivalen. Du må ha vært der for å kunne forstå.

Oslo Redaktørforening arrangerte studietur til SXSW 2019. Denne rapporten er basert på innspill fra deltakerne.

Disse deltok på turen: