SV klarte ikke å redde momsfritaket

SV ønsket å opprettholde momsfritaket for elektroniske nyhetsmedier, men fikk ikke gehør fra regjeringspartiene.

Kent Olsen Journalist

Endre Simonsen Journalist

Publisert 29.11.2022 - 18:20 Sist oppdatert 29.11.2022 - 20:17

Denne artikkelen er over to år gammel.

Les også:

Tirsdag klokken 18.00 presenterte regjeringen (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) sammen med Sosialistisk Venstreparti (SV) statsbudsjettet for 2023.

For mediene har det vært knyttet stor spenning til momsfritaket for elektroniske nyhetsmedier, noe SV ønsket å beholde.

Nå viser avtalen at SV ikke nådde fram med sitt ønske som de hadde inne i sitt alternative budsjett.

Men i budsjettforliket står det følgende:

«Stortinget ber regjeringen frem mot RNB 2023 (revidert nasjonalbudsjett) vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon av video og lyd gjennom mva-endringer».

I SVs alternative budsjett står dette:

«En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Etter at mediene har tapt store summer på grunn av pandemi og tapte annonseinntekter, øker vi pressestøtten, og opprettholder momsfritaket på elektroniske nyhetsmedier».

Audun Lysbakken, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterte deres forslag til statsbudsjett tirsdag.

Måtte inngå kompromiss

– Hvorfor er ikke det med i budsjettforliket?

– Jeg skulle gjerne hatt det med. Men det er slik at når vi nå skal stemme over budsjettet i Stortinget, så vil SV først stemme over vårt eget forslag der dette er med. Siden det ikke vil få flertall, så må vi inngå kompromisser med andre og lande en budsjettavtale hvor mange ting vi er for ikke er med, svarer Lysbakken til Medier24.

– Medieorganisasjonene ble glade da SV kom med sitt alternative budsjett. Men hvor sterkt sto egentlig disse postene i forhandlingene?

– Dette er en av de kulturpolitiske satsingene som vi er opptatt av. Men det er et spesielt budsjett på den måten at vi har vært opptatt av å kanalisere veldig mye av de pengene som vi har greid å få inn i dette budsjettet til folk med dårlig råd, svarer SV-lederen.

– Det påvirker handlingsrommet i resten av budsjettet. De største pengene i dette budsjettet går til folk med lite. Det mener jeg er den riktig prioriteringen her, legger han til.

SV ønsket også å øke pressestøtten med 58 millioner kroner. Mediepolitisk talsperson i SV, Kathy Lie svarer på hvor mye av det de har fått gjennomslag for:

– Ikke en krone. Vi fikk ingen ting til noen av de store virkningsfulle ordningene på kulturfeltet. Bortsett fra innkjøpsordningen for sakprosa hvor vi klarte å få en økning på 10 mill, svarer Lie.

TV 2 om budsjettet: – Får alvorlige konsekvenser

Merket reaksjonene

Åse Kristin Bakke, mediepolitisk talsperson for Ap, sier dette om budsjettforliket:

– Vi har fått til et skriftlig innspill i forhandlingene som SV er enige i. Vi har sett at det har kommet store reaksjoner fordi mediebransjen har vært redde for at det skal gå ut over spesielt digitalisering av nettaviser, som selvfølgelig aldri var intensjonen i forslaget, sier Bakke til Medier24.

Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett, skapte det kraftige reaksjoner, særlig fra TV 2.

– Da skjønte man at man ble bekymret for hvordan dette ville slå ut på den massive digitaliseringen av video og lyd som foregår i avisene. Det var viktig å finne en løsning som gjør at det som ikke var tilsiktet faktisk ikke skjer, sier Bakke.

Om pressestøtteforslaget til SV sier hun dette:

– Det er et stramt budsjett. Det har vært harde prioriteringer. Vi forstår at det er mange ting man gjerne skulle hatt med som det ikke har vært mulighet til.