Det er ikke noe vits å ignorere roboten. Den kommer til å utkonkurrere deg og jobbe mye mer effektivt enn deg

Se for deg at du ankommer morgenmøtet i redaksjonen - med en autogenerert liste over mulige saker å jobbe fram.

Du er spesialist på næringsliv og økonomi, men redaktøren din vil også at du jobber med boligstoff, fordi det konverterer mest abonnenter.

I «feeden» din har redaksjonsroboten foreslått at du begynner å jobbe med disse sakene:

* Boligprisene faller over alt i byen, men ikke her. Sjekk tallene for ditt område

* 30 nye bedrifter i byggebransjen på tre år. Men «ingen» av dem tjener penger

* Byen beste fotballklubb bøtter inn mål i serien. Men i banken blør de penger

Før du har rukket å åpne øynene om morgenen, har redaksjonsroboten pekt på viktige utviklingstrekk i det samfunnsområdet som du skal dekke.

Den har krysskoblet åpne kilder, gått gjennom statistikken for deg - og saumfart regnskaper for å finne nyheter. Gjerne på tvers av fagfelt, som vi så i krysningen sport og økonomi.

Omfavn roboten som din nye kollega

Roboten forteller deg vinkler du ikke så umiddelbart - og foreslo å lage journalistikk på bedrifter som vanligvis ikke er på radaren din.

For det er her nøkkelen kommer inn:

Roboten tar ikke fra deg jobben, men den kommer til å ta fra deg dagens rutinemessige arbeidsoppgaver - og sørge for å gjøre journalistikken din smartere.

Den frigjør rett og slett kapasitet til å lage bedre innhold, som å grave, når roboten tar seg av notiser, resultater og sitatsaker.

Det er ikke noe vits å ignorere roboten. Den kommer til å utkonkurrere deg, «outsmarte» deg og jobbe mye mer effektivt enn deg. 

Derfor må vi endre oss.

Dersom dette høres helt «science fiction» ut fra ditt ståsted, så kan jeg minne om at robotiseringen av journalistikken allerede er i gang for fullt i flere redaksjoner.

Slik gjør roboten deg bedre

Jeg sitter i styret i Norwegian Online News Association (NONA) og vi arrangerte årets NONA-konferanse onsdag med temaet «Roboten, din nye kollega».

Der ble vi kjent med alle mulige teknologier som støtter deg som journalist - og din arbeidsplass i mediehuset.

Ett eksempel er kunstig intelligens som gjennomgår åpne data, regnskaper, boligoverdragelser, statistikk, værdata og andre kilder for å autogenerere stoff som leserne vil ha, men som det ikke trengs en fysisk journalist for å produsere.

Det er bare én av svært mange muligheter som kommer for fullt nå. Andre er maskinlæring og lyd, som vil sørge for at journalistenes intervjuer på lydopptak blir autotranskribert og gjort søkbart, så du kan kjapt spole deg fram til «den ene tingen» som kilden sa, som du vil sitere vedkommende på.

Dette kan spare redaksjoner svært mange årsverk i løpet av ett år. NRK jobber med et omfattende prosjekt som de vil rulle ut etter hvert.

Også personalisering av nyheter vil sørge for at du får mer av det stoffet du er interessert i - og mindre av det du ikke bryr deg en døyt om. SOL-appen er et eksempel der kunstig intelligens sørger for å «web scrape» samtlige norske nettaviser og tematisere sidene.

Dette kan bli et kraftfullt verktøy - også for journalister, når det kommer til medieovervåkning.

Roboten selger flest saker

Digitalsjef Robin Govik i mediekonsernet MittMedia i Sverige (kan sammenliknes med Amedia i Norge) uttalte onsdag:

- Kan en robot gjøre jobben din, så blir du erstattet av en robot. Men trolig ikke hvis du har en veldig kreativ jobb.

Konsernet har flere roboter som autogenererer sportssaker (i alle divisjoner) om fotball, ishockey, basket, innebandy, bandy, håndball, badminton, bordtennis, speedway, volleyball.

Og trenerne kan sende inn kampreferat på tekstmelding, som legges inn i artikkelen. Dette overvåkes av en redaktør som ser at tjenesten ikke blir misbrukt.

Konsernet har vist at de kan lage hyperlokal journalistikk, som det ikke villet lønnet seg å sette en fysisk journalist til, fordi det hadde blitt for dyrt. Men det selger abonnementer likevel, se bare her:

Mitt Media har utviklet en «home owner bot» som de har valgt å kalle «Rosalinda» som frem til nå har skrevet 10.000 artikler - og som er konsernets desidert mest leste. Sakene selger også abonnement «som hakka møkk», sa Govik.

I bunn og grunn autogenererer «Rosalinda» saker om kjøp og salg av boliger. I stedet for å lage én samlesak på hvem som har kjøpt og solgt, så lager roboten like gjerne én sak for hver eneste bolig som omsettes i det geografiske området.

Artikkelen baserer seg på åpne kilder, har informasjon om salgssum, areal og det man trenger å vite om naboens nye hus. Det hele illustreres med et bilde fra Google Maps av boligen. 

Sakene autoproduseres - og en redaktør ser over om det stemmer, før det hele publiseres. 

Slik forklarer MittMedia satsingen selv:

Mener alarmerende få bruker roboter

Kunstig intelligens har overtatt svært mange manuelle jobber i både sport- og næringslivsjournalistikken.

Og algoritmene kommer til å sørge for at mange flere manuelle arbeidsoppgaver forsvinner, slik at du som journalist kan jakte endre bedre historier.I snart tre år har NTBs sportsrobot hentet ut resultater fra fotballverdenen - og autogenerert flere tusen saker. Nå jobber byrået med å eksportere metodikken til andre stoffområder - og spesielt i kommunesektoren.

Utviklingsdirektør Geir Terje Ruud i nyhetsbyrået NTB uttalte fra scenen onsdag at det var kjipt for bransjen, men godt for NTB at svært få medier har «tatt seg bryet med å gå inn i robot- og datajournalistikken på en troverdig måte».

- Det er alarmerende, sa han.

Mediebransjen kommer til å fortsette å gå gjennom en omfattende endringsprosess og vi vil se at de nye kollegene våre ikke nødvendigvis kommer fra Volda og er av kjøtt og blod, men er like gjerne en algoritme. Det bør vi applaudere.

Jeg var på fest nylig der en eldre herremann mente at den største trusselen mot arbeidere nå var teknologien som kom og tok arbeidsplassene. Spesielt så man det i dagligvaren, hvor «kassadama forsvinner», som han så pent uttalte det. Derfor gikk vedkommende konsekvent ikke i selvbetjente kasser. Hørt noe så dumt?

Hva med å tenke at man i stedet kan la roboten ta de strømlinjeformede oppgavene - så kan man som ansatte heller bli satt til å gjøre meningsfulle oppgaver?

Journalister og redaktører bør ikke gå i samme fella.

Hvis vi fortsetter å sitte i kassa og gjennomføre arbeidsdagen vår på lik måte i som i dag, så kommer de selvbetjente kassene til å ta fra oss oppgavene våre. Har vi ikke brukt mulighetsrommet nå til å endre oss - og faget - så kan vi takke oss selv den dagen bransjen ikke lenger trenger kompetansen vår.

Journalistene bør gi slipp på kontrollen

Norske medieledere - og journalister - bør tvinge gjennom innovasjonsprosesser i mediehusene. Jeg har selv jobbet i mediebedrifter der «alle» har tenkt at «noen jobber med utviklingen, så vi fortsetter som før».

Det holder ikke lenger.

Det beste hadde vært om journalistene selv sto i bresjen for å utvikle faget - og tok til seg den nye teknologien. Frykten kan selvfølgelig være at man da må gi slipp på eneretten til kunnskaps- og stoffområdet sitt, til fordel for å la roboten gjøre det for deg.

Ingen kan lage bedre næringslivsjournalistikk enn en dyktig næringslivsjournalist. Men ingen næringslivsjournalist kan se alle vinkler, alle saker og ha total kontroll over området. Før nå. Da handler det om å ikke se på roboten som en konkurrent, men som din nye kollega.

Hvis vi ikke endrer oss, så kommer roboten til å gjøre dagens journalister utdaterte. Og det kommer til å skje så raskt at vi ikke aner det.

Før det er for sent.

• For ordens skyld: Erik Waatland er også styremedlem i NONA. Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av NONA-konferansen onsdag 30. mai.