Onsdag var det duket for maimøtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) med åtte saker på klagelisten.
Fire av sakene er åpne, mens fire er lukkede.
Blant de åpne sakene er Atle Antonsens klage mot NRK.
Se PFU-møtet i videoen øverst
Disse klagene ble behandles:
Åpne saker:
NRK ble felt på Punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, etter klage fra Atle Antonsen.
Klagen gjaldt en episode i NRK-programmet Arena og et innslag på Nyhetsmorgen - klagen ble sendt inn av advokatfirmaet Føyen, på vegne av Antonsen. Temaet for programmet var Sumaya Jirde Alis anmeldelse av Antonsen og debatten i ettertid.
TV 2 ble ikke felt etter klagen fra Eivind Pedersen.
Pedersen mente at TV 2 hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3. Pedersen mener at TV 2-journalistene Kenneth Fossheim og Magnus Braathen har lagt skjul på sin binding til flere aktører i artiklene. Det gjelder særlig Bjørn Olav Jahr som nylig hadde vært redaktør for journalistenes debutbok.
Kapital har brutt god presseskikk på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.
Kapital publiserte i januar 2023 en artikkel om et svensk selskap, Cindrigo, som varslet børsnotering i London, noe en svensk investeringssjef uttalte seg svært kritisk til.
Tittelen på saken var «Nordic Securities-gründerne med i omstridt selskap: – Varsellampene burde blinke».
Klager var gründer Erik Egenæs. I klagen trakk han blant annet frem at han i saken har blitt tilegnet et sitat som egentlig tilhører noen andre. Det ble rettet da Kapital ble gjort oppmerksom på det.
Utvalgsmedlem Gunnar Kagge viser til at dette er viktig journalistikk
for Kapital.
– Når det gjelder dette sitatet er det slurvete, men det er
ikke graverende. Det er dårlig journalistikk, men det er ikke nok til å felle
på.
I utvalgets innstilling hadde PFU konkludert med at Kapital
ikke hadde brutt god presseskikk, men flere i utvalget mente mediehuset gikk
for langt i tittel, og ønsket å felle på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.
Nina Fjeldheim mener saken er problematisk.
– Jeg synes vinklingen blir så skarp at det er vanskelig å
si at det er ok.
Ingrid Rosendorf Joys sier at dette er det man tidligere ville endt på som en «Samlet vurdering».
Trav og Galopp-Nytt har ikke felt god presseskikk, konkluderte PFU.
Trav og Galopp-Nytt publiserte i november 2022 en kommentarartikkel hvor Rikstoto ble kritisert for manglende lobbyaktivitet. I artikkelen ble juridisk direktør sitert på at «det ikke var Rikstotos oppdrag å drive lobbyvirksomhet», og at hun pekte på at dette var sporten selv og pressens ansvar.
Sitatet ble gitt under en samtale under Arendalsuka. Norsk Rikstotto mente i sin klage at sitatet ikke ble gitt under et intervju.
Trav og Gallop-Nytt skriver i sitt tilsvar at de sjelden får mulighet til å intervjue noen av direktørene i selskapet. Bladet fastholder at sitatene var korrekte, og mente uttalelsene var oppsiktsvekkende.
Tove Lie mener mediehuset har gått over grensen.
– Dette er i en minglesone. Og hverken journalister eller
redaktører å bli invitert på minglefester hvis slikt blir vanlig.
Flere i utvalget mente at saken kunne være et brudd på Vær Varsom-plakatens
punkt 3.3 om premiss for intervju.
Men mediehuset var ikke klaget inn på det punktet, og kunne dermed ikke felles.
Utvalget diskuterte også om det skulle felles på punkt 3.7, om å gjengi kilder korrekt.
– Det ville vært lettere om vi kunne ha felt på 3.3. Dette
skulle vært løst på en bedre måte fra starten, sier Ingri Rosendorf Joys.
– Jeg mener dette er en fellelse, men vi har ikke nok bevis
for å si at kilden ikke er gjengitt korrekt, legger Nina Fjeldheim til.
Fungerende PFU-leder Ellen Ophaug påpekte at det var vanskelig
å felle på de innklagede punktene.
– Vi vet ikke om det er korrekt gjengitt. Det er en
utfordring om vi skal felle på det punktet. Vi har ikke lydopptak. Dette er en veldig vanskelig sak, sier Ophaug.
Lukkede saker:
VG brøt ikke god presseskikk.
Barnevernet klaget inn VG til PFU, etter at avisen publiserte en sak hvor bror til en drept kvinne forteller om hvordan han opplevde drapssaken.
Barnevernet mente at VG publiserte en «underholdningsartikkel» og viste til at siden kvinnen ble identifisert i saken, ble barna indirekte publisert.
VG avviser i sitt tilsvar at saken var en «underhodningsartikkel». De påpeker at drap ikke er en privatsak, og at kvinnen og dermed barna ble identifisert allerede da kvinnen først ble meldt savnet.
PFU skriver i sin uttalelse at det er en del av pressens samfunnsoppgave å omtale alvorlige hendelser. De slår fast at VG måtte kunne identifisere kvinnen, fordi saken ville vært vanskelig å omtale uten å fortelle hvem det handlet om.
De mener også at brorens perspektiv og uavklarte spørsmål i drapssaken hadde offentlig interesse.
TV 2 brøt ikke god presseskikk.
TV 2 ble klaget inn etter en episode av «Norge bak fasaden» om fattigdom i Norge. I episoden fortale en kvinne om utfordringene hun opplevde som fattig mor.
Klager i saken er en bekjent av barnas far, som klager med fars samtykke. Klager mener TV 2 burde kontrollert opplysningene bedre, og mener mor ikke er så fattig som det blir gitt inntrykk av.
TV 2 viser til at redaksjonen gjorde en grundig sjekk av kvinnes økonomi, og unnlot å fokusere på andre forhold av hensyn til barna.
PFU skriver i sin uttalelse at TV 2 var i sin fulle rett til å la kvinnen fortelle sin historie. De merker seg at TV 2 gikk grundig igjennom kvinnens økonomi, og at opplysningene er kontrollert i tråd med presseetikkens krav.
Bodø Nu ble felt på fire punkter i Vær Varsom-plakaten.
Avisen ble klaget inn etter å ha publisert flere artikler om en påstått voldshendelse, der noen ungdommer skulle ha overfalt en mindreårig gutt.
Det kom frem hvilken skole de omtalte skulle tilhøre. Artiklene hadde åpne kommentarfelt, og de ble delt på Bodø Nus Facebook-side.
PFU konkluderte med at avisen har brutt god presseskikk på punktene 3.2, om kontroll av opplysninger, 4.8 om omtale av barn, 4.14 om samtidig imøtegåelse, og 4.17 om kommentarfelt.
Aftenposten brøt ikke god presseskikk.
Aftenposten ble klaget inn til PFU etter å ha identifisert
en mann som ble dømt til 18 års fengsel for narkotika- og gjengkriminalitet.
Mannen klaget inn avisen fordi han mente det ikke var
grunnlag for å identifisere han, og at det hadde vært en stor belastning, spesielt
for familien.
Aftenposten mener i sitt tilsvar at det var et berettiget
informasjonsbehov for publiseringene, og at det forelå flere tungveiende
grunner.
PFU skriver i sin uttalelse at sakens alvorlighetgrad og opplysningene
om gjentatte kriminelle handlinger er forhold av offentlig interesse.
De skriver at de har forståelse for at identifiseringen har medført
tilleggsbelastning for mannens kone og barn, men at de ser at Aftenposten har gjort
grundige vurderinger.
De konkluderer med at det offentlige informasjonsbehovet veier
tyngst i saken.
