Mediene har mye makt. Makt til å påføre enkeltmennesket stor skade. Det vet mediene, og derfor har pressen etablert et helt sett med varsomhetsregler. Allerede i den første Vær Varsom-plakaten fra 1936 stod det: «La det ikke kunne sies med sandhet at pressen setter folk unødig i gapestokken», samt en påminnelse om at de som er anmeldt, siktet eller tiltalt i en sak kan være «like uskyldig som De selv». I 2018 handler dette mye om at mediene må unngå forhåndsdom.
Ta forbehold
PFU mente TV 2 bedrev forhåndsdom i programmet «Åsted Norge», da de omtalte en straffesak på et tidlig tidspunkt. Det dreide seg om en mann som var siktet av politiet. I programmet ble det slått fast at mannen hadde «svindlet» en rekke personer. Uten forbehold fortalte TV 2 hvordan han skal ha stukket av med folks sparepenger og tatt opp forbrukslån i deres navn. Men dette er ikke fastslått, da dom ikke har falt. Utvalget viste til punkt 4.5 i Vær Varsom-plakaten som ber mediene unngå forhåndsdømming i kriminalreportasjer.
Skyldspørsmålet
En klager mente Østlands-Posten tok parti da avisen omtalte en sak han hadde anket. PFU var enig i at avisen hadde referert mer fra aktoratets sakførsel enn av forsvarets, men mente dette ikke innebar et brudd. Å vinkle en sak er innenfor det presseetisk akseptable, så fremt avisen ikke har utelatt avgjørende momenter. I denne saken kom det tydelig frem at klager nektet straffeskyld og at saken ikke var ferdigbehandlet. Det ble også tatt språklige forbehold, og Østlands-Posten gikk fri.
Frikjent, men …
Tidens Krav skrev om en mann som var frikjent for voldtekt i lagmannsretten, men hvor bistandsadvokaten vurderte å reise et erstatningsspørsmål for Høyesterett. En representant fra stiftelsen Vi Tror Deg reagerte på frifinnelsen, og mente dette viste at «systemet er på overgriperens side». PFU mente uttalelsen rammet klager hardt, og at avisen hadde opptrådt kritikkverdig ved å omtale forholdet på denne måten, uten motstemmer. Det ble vist til VVP punkt 4.1, om at mediene skal legge vekt på saklighet og omtanke.
4.14 – også der man har anonymisert
Også Oppland Arbeiderblad omtalte en sak som gjaldt påstander om voldtekt. En kvinne sa hun hadde blitt voldtatt av to menn. Kvinnen hadde anmeldt mennene, men saken var henlagt og politiets etterforskning ble kritisert. Avisa mente det ikke var nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse fordi mennene var anonymisert. Utvalget var ikke enig. Det ble pekt på at dette var svært sterke beskyldinger, og at de som kjente til saken fra før, ville forstå hvem som ble omtalt. Av den grunn skulle klager fått muligheten til å gi sin versjon, jf. punkt 4.14. PFU felte også avisa på punkt 3.2 om kildebredden, fordi det manglet en side av saken.
En «vrien» nabo
Å referere en dom bør gjøres nøkternt og saklig, og uten å legge inn egne meninger. Avisa Fremover ble felt fordi man i omtalen av en dom kom med egne karakteristikker, blant annet ble klager omtalt som «en «vrien»nabo». PFU mente dette var en sammenblanding av fakta og kommentar som ikke hørte hjemme på nyhetsplass, jf. VVP 4.2: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer».
«Samer ypper til bråk»
En annen sak PFU reagerte på var fra Steinkjer-Avisa, med tittelen «Samer ypper til bråk». En reineier ble i artikkelen kritisert for å ha satt opp et gjerde. Videre stod det at samene hadde ødelagt naturen og at de tok seg til rette. PFU var ikke i tvil om at dette var brudd på VVP punkt 4.3, om å utvise respekt for menneskers egenart og identitet etc. Det ble pekt på at mediene ikke bør fremheve egenskaper og sider ved mennesker eller grupper som ikke har relevans for saken. Artikkelen ble også felt på punkt 3.2.
Selvmordsmetode
En sak som skapte stor debatt på onsdag, var spørsmålet om mediene i det hele tatt kan omtale selvmordsmetode. Siste ledd i VVP punkt 4.9 heter: «Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.» Flertallet mente at denne setningen ikke betyr at metode aldri kan omtales, men det avgjørende er måten det gjøres på. PFU mente at «Åsted Norge» på TV 2 hadde omtalt metoden på en måte som var innenfor varsomhetskravet, og TV 2 gikk dermed fri. Et PFU-medlem tok imidlertid dissens og mente TV 2 hadde opptrådt kritikkverdig fordi det ikke var nødvendig å vise bilder av gjenstanden forsøkt brukt.
Bilder fra Instagram
Dagens Næringsliv hadde i en reportasjeserie kalt «de nye ‘meglerne’» satt søkelys på hvordan enkelte «meglere» hadde fått eldre mennesker til å gi fra seg penger for å investere i eiendomsprosjekter. En av «meglerne» ble fremstilt med bar overkropp på avisens forside. Bildet var hentet fra hans åpne instagram-profil. Også inne i avisen ble det publisert en rekke bilder fra denne profilen. PFU mente avisen måtte kunne publisere bildene, da bildene hadde relevans for å vise klagers livsstil. PFU minnet samtidig om viktigheten av å utvise forsiktighet og vurdere grundig hvor mye som er nødvendig.
En twittermelding fra journalisten bak saken ble også kommentert av utvalget. Det ble pekt på viktigheten av å opptre profesjonelt og aktsomt når egen journalistikk omtales, også utenfor eget medium. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon.
Troverdighet i spill
PFU hadde kun én tekstreklame-sak til behandling onsdag. Den endte i fellelse. Tønsbergs Blad hadde i en rekke artikler omtalt diverse boligsalg og utleie av boliger i sentrum. Utvalget hadde tillit til at artiklene var journalistisk motivert, og sa at det ikke er noe presseetisk forbud mot begeistret omtale. Problemet oppstod da avisen omtalte et lokale som de selv leide ut. Når mediet selv har økonomiske interesser i saken, så blir det spesielt viktig å tilstrebe nøkternhet i journalistikken. PFU mente derfor at artikkelen var skrevet på en reklameaktig-måte som kunne gi grunnlag for uheldige spekulasjoner om at publiseringen ikke var et resultat av journalistiske motiver alene. Det ble vist til punkt 2.7 i VVP.
Avgjørende opplysninger
TV 2 ble felt to ganger i onsdagens møte. En av fellelsene gjaldt programmet Helsekontrollen. I uttalelsen uttrykte utvalget forståelse for at det i en sak, som skal fortelles på en visuelt interessant måte, er vanskelig å fortelle alt. Men man må likevel passe på at alle sentrale opplysninger er med. TV 2s omtale, som handlet om en forbrukersak, manglet en viktig informasjonsbit som var avgjørende for bredden i saken. Mangelen førte til at fremstillingen ble misvisende og unødig rammende for klager. Det endte med kritikk på punkt 3.2. i VVP.
Utenriks
«Afghanistan var faktisk et fredelig land helt til Sovjetunionen, det som i dag heter Russland, invaderte i 1979», sa NRKs reporter i et innslag om Taliban i Dagsrevyen. Men hvor fredelig var landet på den tiden? Det kan det være strid om, og utvalget mente at NRK kunne vært noe mer presis i omtalen. Likevel var ikke dette noe brudd på god presseskikk. Journalistikk innebærer av og til å gi raske innføringer i store, komplekse saker og hendelsesforløp, og da må det være et visst rom for forenklinger. Det avgjørende er at forenklingen ikke skaper et misvisende bilde av saken.
