Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken stod det at over halvparten av NRKs ansatte har blitt utsatt for sjikane eller trakassering. Det stemmer ikke. Det korrekte er at 221 personer svarte ja på hovedspørsmålet. Av de 221 er det 58 prosent som sier de har blitt utsatt for sjikane eller trakassering. Rettet torsdag 25. august klokken 11.18.
Medier24 har fått tilgang til den siste trusselvurderingen til NRK, som ble presentert på et internt møte torsdag formiddag.
I presentasjonen kommer det blant annet fram at stalking og andre trusler mot medarbeidere i NRK er økende, mens trakassering og trusler om vold er nedadgående, ifølge NRKs spørreundersøkelse i mai.
I 2022 var det 2105 personer som svarte på spørreundersøkelsen. Av de er det 221, eller 11 prosent, som har svart ja på hovedspørsmålet: «Har du vært utsatt for vold, trusler om vold, trakassering, sjikane, personforfølgelse eller uønsket oppmerksomhet i løpet av de siste to årene?»
Av de 221 opplyser 58 prosent at de har blitt utsatt for trakassering og sjikane, mot 62 prosent i 2019.
«Mest utsatt er de som jobber i Nyhetsdivisjonen, der 32 % av de som svarte sier at de har opplevd en eller annen form for ubehagelighet fra eksterne i løpet av de siste to årene. Dette er en økning fra 29% siden spørreundersøkelsen som ble gjennomført i januar 2019. Det er programledere og journalister som er mest utsatt i tillegg til de som jobber i publikumsservice.», står det i presentasjonen.
38 prosent av de som har opplevd noe har ikke varslet, der flesteparten oppgir at de ikke har delt det med noen på jobb da de mente det ikke var alvorlig nok.
«Det er en trussel mot journalistikken at ansatte ikke i større grad deler det de opplever av ubehag, i det minste med en kollega eller egen leder. Faren er at en lar seg påvirke til å endre journalistikk – enten ved å ikke orke å dekke enkelte stoffområder eller ved å la seg påvirke i forhold til innholdet som publiseres.», står det videre.
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen peker på en klar sammenheng mellom journalistikk og arbeid med sikkerhet og beredskap.
– Gjennom systematisk arbeid med å redusere risiko sikrer vi journalistikken gode arbeidsvilkår. Men for at vi skal kunne sette inn ressursene der det har størst effekt, må vi kjenne truslene. Det er det trusselvurderingen skal hjelpe oss med, sier hun.
Journalisten omtalte også deler av tallene i sommer.
Høyt trusselnivå på digitale angrep
I trusselvurderingen kommer det fram at NRK daglig stopper flere forsøk på skadevareangrep.
Enkelte ganger lykkes angriperne, som i 2021 da det ble avdekket et kryptojacking-angrep på en av NRKs plattformer.
«Denne typen skadevare utnytter offerets datamaskin til utvinning av kryptovaluta. Dette kan, om det ikke oppdages, gå ut over stabiliteten og senke hastigheten betraktelig på infiserte systemer. Sårbarheten som ble utnyttet kunne også gitt mulighet til mer alvorlige angrep om den ikke hadde blitt lukket.», står det i presentasjonen.
I sommer ble også NRK og Schibsteds nettaviser utsatt for flere tjenestenektangrep, også kalt DDoS.
«Konsekvensen ble at flere publikumstjenester var utilgjengelige i kortere perioder. En stadig økende digitalisering av NRKs produksjon og tjenester viser viktigheten av å fortsatt kunne beskytte oss mot denne typen trusler.», skriver NRK.
Sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen sier i innledningen at trusselvurderingen inngår som en del av NRKs helhetlige arbeid med sikkerhet og beredskap.
– Denne trusselvurderingen er et nødvendig grunnlag for risikoarbeidet i NRK, som igjen skal hjelpe oss med å sette inn ressursene der det har mest effekt med tanke på å redusere risiko. Den vil også kunne være et nyttig hjelpemiddel og gi innsikt i arbeidet med å utarbeide risikovurderinger rundt i organisasjonen, sier han.
Bruker mye tid på faktasjekk
NRK vurderer trusselnivået om desinformasjon og påvirkning som høyt, og forventer en økning.
Nivået begrunnet med den spente situasjonen i Europa.
«Det er krevende å verifisere at bilder og informasjon som presenteres er ekte, og både NRK og de store nyhetsbyråene bruker mye tid på faktasjekk. Det er verdifullt for NRK å ha inngått et samarbeid med andre norske mediehus for å verifisere bilder og informasjon før publisering.», står det.
«Videreformidling av feilaktig informasjon, og i verste fall desinformasjon og konspirasjonsteorier, er en alvorlig trussel mot NRKs troverdighet.», står det videre.
NRK trekker også fram deep fake og deep voice som en voksende trend.
«I NRK har vi sett en av våre journalister bli manipulert inn i et bilde der han angivelig drikker øl med en kilde. Bildet ble spredd for å svekke tilliten til NRKs journalist.», skriver rikskringkasteren.
NRK opplyser videre at mediene sammen har henvendt seg til riksadvokaten ettersom flere store mediehus er utsatt for falske nettsider.
«Riksadvokaten anerkjenner alvorligheten i falske nettsider, og det er opprettet dialog med myndighetene rundt problemstillingen.», skriver NRK.
Trusselvurderingen er utarbeidet av Sikkerhetsavdelingen. Andre fagmiljøer i NRK har også bidratt. Arbeidet ble ferdigstilt 31. juli 2022.
