NRK publiserte lørdag 16. april 2022 en sak med tittelen «Den koselige og snille gutten som ble torturist og drapsmann».
Den handlet om Arne Brænd, som etter krigen ble dømt til døden for drap på en Milorg-leder og andre handlinger han utførte da han deltok på nazistenes side under andre verdenskrig.
– Historikeren i meg synes dette er god og viktig journalistikk, sier medlem av PFU, Gunnar Kagge.
Under PFU-møtet onsdag ble en klage på saken behandlet. Klagen var sendt inn av Brænds sønn, og pekte på tre punkter i Vær Varsom-plakaten. NRK ble etter en samlet vurdering ikke felt, selv om flere i utvalget var kritisk til om de hadde lagt nok vekt på blant annet punktene 3.9 og 4.6 i Vær Varsom-plakaten.
Klageren skriver blant annet at selv om faren er død, har han kone, barn og barnebarn som lever i Norge i dag. Sønnen mener også at saken ikke er aktuell i dagens nyhetsbilde, og han skriver at det ikke er gjort noen forsøk på å kontakte han i forkant av publisering.
I tillegg inneholder saken både faktafeil og spekulasjoner, skriver klager. Han stiller også spørsmålstegn ved om identifisering av Brænd var nødvendig.
– Pårørende kunne blitt kontaktet
PFU-medlem Gunnar Kagge hadde selv gjort et forsøk på å google opp slektningene til Brænd.
– Jeg forstår at familien er i en vanskelig situasjon og synes det er vanskelig når det rippes opp i. Det hadde heller ikke vært vanskelig for NRK å finne ut at Brænd hadde familie og sende ut en føler til dem. Og det hadde vært god presseskikk dersom de hadde varslet dem, sier Kagge.
Frode Hansen er enig i dette, men mener i likhet med Kagge at det ikke kan være slik at journalister alltid må kontakte pårørende før de publiserer sårbare saker.
– Det kan ikke være et brudd i alle sammenhenger, selv om NRK burde gjort det. Det skriver de også selv, sier Frode Hansen
Nina Fjeldheim stiller seg også tvilende til at det er et brudd på god presseskikk å ikke opplyse pårørende i forkant av denne saken.
– Jeg forstår at det er belastende for etterkommer, også så lenge etter. Men jeg er usikker på om det skal være slik at de uansett skal kontaktes, selv om det ligger 50 år tilbake i tid. Man kunne med fordel gjort det, men synes det er strengt om det skal være et presseetisk krav, sier hun.
Ekstra betent
PFU-medlem Ingrid Rosendorf Joys påpeker at rettsoppgjøret etter andre verdenskrig er et betent tema.
– Dette er ikke et drap alle har glemt. Det er andre verdenskrig, som alle har meninger om. Jeg tenker at stigma her gjør at man burde tatt den runden med pårørende, sier Joys.
– Det verste som skjer om man tar kontakt er at man får mer informasjon, legger hun til.
Mener det var greit å identifisere
NRK avviser selv brudd på god presseskikk. De skriver blant annet at saken om Arne Brænd i hovedsak er basert på skriftlige kilder fra Riksarkivet, et intervju med en lokalhistoriker og en bakgrunnssamtale med en NRK-journalist som har skrevet bøker om mennesker som valgte å være på nazistenes side under krigen. Samtidig mener de at det var riktig å identifisere på grunn av interessen for og omfanget av saken.
Også utvalget mener at identifiseringen av Brænd ikke var problematisk.
Les PFU sin beskrivelse av saken her.
