Som yrkesaktiv pressemann jobbet Olav Johannes Garvik i en årrekke for Bergens Tidende, både som journalist, redaktør, kommentator og utenriksreporter for å nevne noe.
77-åringen er nå pensjonist, men har imidlertid funnet nye måter å holde skriveferdighetene sine ved like.
Siden 2013 har han nemlig bidratt til nesten 500 artikler om mediebransjen i Store Norske Leksikon. Han har ingen planer om å gi seg.
– Så lenge jeg vet at det blir verdsatt, holder jeg på med det. Det virker skjerpende å holde seg oppdatert på nyhetsbildet. Jeg tror ingenting er viktigere for pensjonister enn å holde seg gående i mest mulig vigør, sier Garvik til Medier24.
I tillegg til å skrive artikler om mediebransjen, skriver 77-åringen også om politikk og om næringslivsledere.
– Å skrive leksikonartikler er veldig givende. Man blir satt på prøve, med tanke på at informasjonen må være hundre prosent presis og korrekt. Det må den selvsagt som avisjournalist også, men her har man mer tid til rådighet, sier Garvik.
Lei av slurv
Garvik mener kvaliteten på norske nettaviser, med årene har blitt veldig god.
Likevel skulle han ønske at nivået var enda høyere på spesielt ett utvalgt område.
– Det er for mye språklig slurv. Det gjelder for trykte medier også. Det skjer i seriøse medier som Aftenposten og BT, og jeg irriterer meg over det, sier Garvik.
Og fortsetter:
– Selv om man har dårlig tid, bør man som regel ha tid til å lese gjennom en tekst før man leverer den fra seg. Jeg mener ikke slurv som i lite variert språk, men som i alminnelige skrivefeil. Jeg tror folk reagerer på det.
Garvik er også klar på at han savner korrekturleserne i avisene.
– At man avskaffet disse, er den største synden som er blitt gjort i redaksjonene, sier han.
– Mye bedre nå
Garvik er imidlertid ikke av den oppfatning at alt var bedre i norske redaksjoner før i tiden.
Han mener tvert imot at redaksjonene har utviklet seg stort innenfor én journalistisk sjanger.
– Kvaliteten på den undersøkende journalistikken er mye bedre nå. Folk har større faglig tyngde. Da jeg startet i 1969 var BT en stab på rundt 30 personer. To-tre hadde akademisk bakgrunn, mens de fleste andre var halvstuderte røvere.
Selv hadde Garvik en cand.mag. i historie og norsk samfunnskunnskap.
– Den journalistiske teften deres var det ikke noe å si på, men det ble ikke laget gravejournalistikk av betydning. Det bar preg av at folk ikke hadde solid fagkunnskap, og mye av journalistikken var mye mer lettbeint, sier han.
