Hvordan går det egentlig i landets største mediekonsern Schibsted? Her er det du må vite
Aksjekursen går til himmels, rubrikkannonsene begynner å få fotfeste igjen – og papiravisene sliter voldsomt. Slik er tilstanden i Schibsted akkurat nå.
Så langt under pandemien er ansatte i Schibsted i liten grad berørt utover hjemmekontor og reisebegrensninger. Så hvordan står det egentlig til med landets største mediekonsern?
Slik går det egentlig med Schibsted
Så langt i år har Schibsted-aksjen steget med 46 prosent – og skyldes flere oppkjøp, økt tro på selskapet og en solid posisjon til tross for korona.
Selskapet i de tre første kvartalene omsatt for 9.287 mill. – som er bare én skarve prosent lavere enn på samme tid i fjor. Og det er til tross for en betydelig svekkelse i april – da mange fryktet at koronaviruset ville lamme særlig rubrikkvirksomheten hardt.
Men Schibsted har for alvor vist at de står støtt. Innovasjonsvirksomheten i Growth gjør det skarpt, nyhetsmediene har rekordhøy trafikk og selger bøttevis med abonnement, e-handlene tar seg opp og de nordiske rubrikkselskapene ligger foran omsetningsmessig sett opp mot samme tid i fjor.
Lagde tre scenario under korona – slo dem alle
– Hvordan vil du karakterisere situasjonen i Schibsted akkurat nå, Kristin Skogen Lund?
– Vi har akkurat levert et kvartal som jeg velger å kalle eksepsjonelt – og det skyldes en enorm innsatsvilje og disiplin gjennom måneder med korona. Jeg tror stemningen og framtidsutsiktene er ganske god, for vi ser at vi står på tørt land og har hodet over vannet, i forhold til hva man kunne frykte for et halvt år siden, sier hun til Medier24 og fortsetter:
– Jeg tror også vi nå ser at vi har overskudd, ikke bare finansielt, men også kapasitetsmessig, til å virkelig tenke fremover og investere for fremtiden. Det er veldig bra.
Fakta om Schibsted Q3
Andre kvartal:
* Driftsinntekter: 3.188 millioner kroner (3.032 millioner kroner)
* Driftsresultat: 678 millioner kroner (542 millioner kroner)
Første halvår:
* Driftsinntekter: 9.287 millioner kroner (9.337 millioner kroner)
* Driftsresultat: 1.461 millioner kroner (1.517 millioner kroner)
– Dere øker omsetningen med over 150 millioner i tredje kvartal. Har korona hatt en mindre innvirkning på selskapet enn hva du fryktet?
– Ja vi lagde tre mulige scenarioer tilbake i mars. Fasiten ble langt bedre enn det mest optimistiske scenarioet vi lagde den gangen.
– Vi ser nyhetsmediene er «bare» ned tre prosent omsetningsmessig så langt i år. Er det mulig å hente inn lønnsomheten og det tapte i fjerde kvartal?
– Det kan hende, men det kommer veldig an på annonsemarkedet. Det er som du vet uforutsigbart og volatilt. Men hvis vi får et godt kvartal, så tror vi at det blir et sterkt kvartal for media også i fjerde kvartal. Men det avhenger av annonse, som er mer uforutsigbart. Men enn så lenge ser det okay ut, sier Skogen Lund.
Papiravisene blør
Til tross for at selskapet har klart seg godt gjennom korona, så langt, så er deler av virksomheten hard utsatt. Særlig har Finn.no og de andre rubrikkvirksomhetene i Norden blødd når det kommer til reise- og jobbannonser. Der er omsetningen ned fire prosent og ender på 486 millioner - mot 505 mill. på samme tid i fjor. Her blir selskapet reddet av en økt omsetning av annonser knyttet til eiendom og bil.
Selve resultatet (EBITDA) er nede hele 14 prosent - og faller–med 36 millioner kroner.
Schibsted opplyser selv også at print gjør det svakt:
«(..) I tillegg har papiravisvirksomheten hatt negative volumeffekter».
Konsernsjefen innrømmer nemlig at korona har gått hardt utover print. Papiravisene blør, det papirbaserte opplaget går ned og dermed også lønnsomheten.
– Korona har gått spesielt utover print. Vi ser også på annonsesiden at det er mange av de små og mellomstore, mer retail-baserte annonsørene, som sliter mest. Det preger særlig abonnementsavisene våre. Mest de regionale, forteller Skogen Lund til Medier24.
Vil ikke si om det kommer flere kutt
Tilbake i mai i år ble det kjent at Schibsted skulle kutte 500 millioner kroner i kostnader - noe de nå er i prosess med. Konsernet opplyser at så langt er 140 millioner kuttet, som betyr 40 millioner mer på dette tidspunkt enn estimert.
Særlig har svenske Aftonbladet merket kuttene.
Ifølge kuttplanen skulle kuttene særlig gjøres på følgende områder:
Mer smidig og mindre kompleks organisasjon
En mer strømlinjeformet tech
Streng kostnadskontroll i Aftonbladet
Forbedre printresultater
I tredje kvartal ble det kjent at selskapet har kuttet betydelig. For nyhetsmediene sin del, så er det kuttet i kostnader knyttet til personell (25 mill) og over-all på fire prosent - eller 63 –millioner kroner.
– Blir det aktuelt med flere kostnadsprogrammer fremover, Skogen Lund?
– Jeg kan aldri si nei til det spørsmålet. Det vet jeg ikke. Men jeg må si at med disse 500 millionene, så har vi tatt ganske godt i. Da har vi litt luft under vingene i en stund fremover. Så er det sånn at du kan ikke til all evig tid spare deg til suksess. Vi er nødt til å få til dette skiftet hvor vi klarer å øke inntektsbasen ytterligere på de digitale mediene våre. Det jobber vi veldig intenst med. Blant annet med et omfattende abonnementsinitiativ. Det er det som er veien fram. Jeg håper at vi lykkes med det, slik at vi nå slipper, hvert fall på mellom lang sikt, ytterligere kostnadsprogram. Det er allerede en stor kostnadsdisiplin i mediedivisjonen, forteller hun.