Torsdag morgen behandlet NRK klagene mot NRKs avpublisering av «Helt Ramm i Tokyo», som hadde fått 173 klager mot seg.
Rådsmedlem Vebjørn Selbekk var svært kritisk.
– Dette synes jeg var særs skuffende. For meg er det de fremste bevisene vi har sett de siste årene om at «cancel culture» og krenkelseshysteri er på vei til Norge og har stoppested på Marienlyst, sier Selbekk.
Redaktøren for den kristne avisen Dagen har problemer med å se at de tre episodene av «Helt Ramm i Tokyo» skal være problematiserende for asiater.
– Hvis noen skal ha grunn til å føle seg utsatt så må det være japanske gameshow-verter, sier Selbekk, og spør om NRK nå skal se på kjente parodier som Robert Stoltenbergs rollefigur «Pirka» fra serien «Borettslaget», eller Trond Kirkevaags trønderske rollefigur «Skremmeren».
– Setter en presedens
Selbekk fikk støtte fra rådsmedlem Marius Karlsen.
– Jeg er helt enig med Selbekk. Denne avpubliseringen setter en presedens. Jeg skulle gjerne visst om NRK har nedskrevne retningslinjer om dette, eller om dette er basert på magefølelser, sier han.
Tove Karoline Knutsen er enig med at det er problematisk at NRK avpubliserer materiale.
Hun kjøper likevel ikke Selbekks argument om å sidestille finner eller trøndere, som hun mener har en helt annen opplevelse av sin identitetsstaus enn minoriteter.
– Det er problematisk når det gjelder avpubliseringen. Jeg håper man har drøftinger om dette i NRK, og at man ikke blir forsiktig. NRK må legge noen premisser til grunn for hva man kan publisere, sier Knutsen.
Alice Marie Jektevik tok til orde for mer forsiktig ordbruk om tematikken.
– Minoriteter burde kunne få si ifra i samfunnsdebatten uten å bli stemplet som krenket, sier hun, og legger til at samfunnet og NRK må legge bedre til rette for at også minoriteter kan delta i debatten.
– Her tror jeg NRK virkelig kan gjøre en forskjell, og har også et stort ansvar, sier Jektevik.
Hun oppfordret også NRK til å skape et bredt humorinnhold, som eksempelvis også inneholder flere kvinner.
Jektevik stusser likevel over avpubliseringen.
– Avpublisering er et redaksjonelt valg. Men om jeg sammenligner med «samesketsjen» til Steinar Sagen for noen år siden. Da var NRK harde på at det ikke skulle avpubliseres. Jeg tenker da at det har skjedd en endring i NRKs retningslinjer.
Torgeir Uberg Nærland - som ledet møtet i Julie Brodkorbs sykefravær - pekte også på problemer rundt avpubliseringen.
– Avpubliseringen er ikke ukomplisert. Jeg synes det er ganske radikalt. Jeg er nysgjerrig på å høre hvordan NRK skal håndtere dette fremover. Jeg er redd for at de internaliserer en forsiktighetskultur. Det kan skapes en ny måte å lage humor på, som er forsiktigere, sier han.
Mener saken blir viktigere enn den fortjener
Kringkastingssjefen Thor Gjermund Eriksen svarte selv på kritikken fra Kringkastingsrådet.
Han mener avgjørelsen om avpublisere «Helt Ramm i Tokyo» har fått langt større prinsipielle følger enn det den fortjener.
– Dette innebærer ikke nye prinsipper eller at vi skal være mindre modig. Dette innbærer ikke at man skal presse grenser i mindre grad enn tidligere, sier Eriksen.
Han er enig i at det er en vanskelig diskusjon, men mener det ikke er særlig viktig sak og utdyper:
– Det er en avgjørelse som blir tatt midt på sommeren knyttet til en sak, blir i etterkant fylt med mye mer prinsipper enn det var tenkt på da de beslutningene ble tatt. Den blir gjort viktigere her enn jeg mener det er grunn til å oppfatte den, NRK-sjefen.
Eriksen mener det ville vært annerledes om det var mektige interessegrupper som prøvde å få en sak avpublisert, og forteller at han ikke opplevde reaksjoner på innholdet før de valgte å avpublisere.
Han påpeker at komikeren selv ønsket å høre om mulighetene for å avpublisere de tre episodene.
Til Selbekks kritikk om at NRK nå skal se på gammelt innhold som kan være støtende for enkelte grupper, svarer NRK-sjefen om at det selvsagt ligger innhold 20 år tilbake i tid som de aldri ville publisert i dag.
Han likevel klar på det har sin plass i NRKs arkiver.
– Vi er helt annet samfunn i dag. Det er masse av den humoren mange år tilbake som vi aldri ville gjort i dag, men som likevel krever beskyttelse og som selvsagt skal være i de historiske arkivene. Det skal si noe om hvor vi kommer fra og hvor vi skal.
– Grensen er ikke satt smalere
NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk minnet om at det er svært sjeldent at NRK avpubliserer innhold.
– Men det skjer oftere med humor. Terskelen for avpublisering av journalistisk innhold er mye høyere. Det skal kun skje hvis det er alvorlige, rammende feil som ikke kan bli stående. Eller hvis det oppstår fare for liv og helse i ettertid. Da er rettelser og beklagelser måten å håndtere det på, sier Kalbakk.
– Avpublisering av ikke-journalistisk innhold har en lavere terskel, men avpublisering er et sterkt virkemiddel. Det skal kun brukes hvis det er alvorlige tilfeller, legger han.
Sportsredaktør i NRK, Egil Sundvor, kom avslutningsvis med et svar til alle i rådet som var bekymret for at terskelen nå er lavere.
– Betyr dette at grensene nå er satt smalere enn før i NRK? Nei, det er ingen endring i grensesettingen. Det kan dere være trygge på, sier Sundvor.
