Sigrid Bratlie har gjennomgått «lab leak-teorien» og konkluderer med at det i juni 2024 er mest sannsynlig at pandemien startet som et uhell i et laboratorium i Wuhan, Kina.
Bratlie kritiserer mediene for ikke å ha belyst saken objektivt, og mener norsk presse stort sett ignorerte teorien etter pandemiens tidlige fase.
Nils August Andresen i Minerva mener pressen var for passive i å undersøke teorien og peker på at det er viktig å være kritisk også til forskere, ikke bare politikere.
VG og andre medier erkjenner i ettertid at de burde ha hatt en mer kritisk tilnærming til teorien, men forsvarer samtidig sin dekning under pandemien.
Bratlie vurderer i sin gjennomgang at per juni 2024 er det mest sannsynlig at pandemien var et resultat av et uhell ved et forskningslaboratorium i Wuhan, Kina.
Hun skriver at mediene har gjort en dårlig jobb i å belyse saken objektivt, og at norsk presse - bortsett fra Minerva - stort sett har ignorert saken etter pandemiens tidlige fase.
Ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen forteller til Medier24 at de fattet interesse for saken fordi man ikke fant opphavet til viruset i naturen. I tillegg brøt viruset ut i Wuhan, en millionby med viruslaboratorium.
– Det var på ingen måte bevist at det var fra et viruslaboratorium, men vi satt uten en full forklaring om hva som har skjedd. Da skal pressen undersøke alle teorier. Det er mitt syn som pressemann, sier han.
Hans holdning var å ikke bry seg om at det ble stemplet som en konspirasjonsteori.
– Man må selvfølgelig være kritisk, men at vi ikke skulle dekke dette på en alminnelig journalistisk måte var veldig rart for oss å tenke. Det fantes jo ikke noen tilfredsstillende forklaring av typen «her er dyret», forteller han.
– At pressen har vært såpass passiv på dette feltet synes jeg er en utrolig unnlatelsessynd, globalt og ikke først og fremst i Norge, sier han.
Uavhengig av hva som er sannheten om virusets opphav, mener han saken har vist en svikt blant både forskere og journalister.
– Man har havnet på halvdistanse til det som egentlig skulle være et veldig viktig spørsmål å forfølge; hvordan oppsto den største pandemien på over hundre år?
Han tror problemet koker ned til at medier er vant til å stille kritiske spørsmål til politikere, men ikke til forskere.
– Mediene går til eksperter når de skal ha en uttalelse, og de er flinke til å vite hvilke eksperter de skal gå til, sier han, og fortsetter:
– Men å tenke på forskere som aktører med egeninteresser både profesjonelt, økonomisk, omdømmemessig og kanskje politiske interesser, det er mindre naturlig for journalister.
– Mener du det er mangel på kompetanse i norske og internasjonale redaksjoner?
– Nei, jeg tror det er mer mangel på mot.
Likevel gir han skryt til VGs siste sak om virusets opphav, og viser ellers til at VG også hadde en sak i 2023 om lab leak-teorien.
– Det er vel første gang hele gjennomgangen blir presentert for et større norsk publikum enn Minervas abonnenter, sier han.
– Verdt å diskutere
Fagredaktør i NRK Nyhetsdivisjonen, Marius Tetlie trekker fram at den rådende oppfatningen fra WHO samt norske og internasjonale forskere i begynnelsen av pandemien var at viruset hadde smittet fra dyr til mennesker.
– Sett nå i ettertid er det verdt å diskutere om vi i mediene var for lite kritiske til den rådende oppfatningen. Dette er et fagfelt som handler om tung og spisset vitenskap, og det kan også handle noe om hva man opplever seg kompetent til å gå inn i som journalist og redaktør, skriver han i en e-post til Medier24.
Han skriver at lab leak-teorien ble stemplet som en konspirasjonsteori kan ha påvirket hvordan mediene behandlet spørsmålet.
– Vi skal stille kritiske spørsmål, og det er en lærdom å ta med seg at selv om det oppleves å være en enighet blant ledende forskere, så må vi ha en kritisk tilnærming, skriver han.
Fagredaktør i NRK, Marius Tetlie. Her fra en presentasjon i Kringkastingsrådet.Foto: Kent Olsen
– Kunne fulgt tettere opp
VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken svarer på e-post at Andresen har et poeng med at norske og internasjonale medier var for passive i starten med å skrive kritisk om årsaken og lab leak-teorien.
– Samtidig var det begrenset med informasjon tilgjengelig i starten av pandemien, og hovedfokus var å rapportere pålitelig og korrekt informasjon i en tid med mye usikkerhet. Sett i ettertid er jeg likevel enig i at vi tidligere burde dekket de ulike teoriene, og hatt en mer kritisk tilnærming til informasjonen som ble gitt også fra forskerhold, skriver hun.
Håndlykken mener det er sannsynlig at stempelet som konspirasjonsteori kan ha bidratt til at norske medier ikke jobbet grundigere med saken på et tidligere tidspunkt.
– Vi har hele veien vært bevisst på balansen mellom å ikke bidra til spekulasjoner og være faktaorienterte, og samtidig være kritiske og åpne for å utforske alle muligheter. Vi problematiserer nettopp dette med konspirasjonsteorier i vår sak, for å belyse risikoen for at det påvirket både medienes og andres vurderinger. Og for oss internt i redaksjonen er dette en viktig påminner som vi skal lære av, skriver hun.
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.Foto: Kent Olsen
Nyhetsredaktøren forteller at VG har hatt tett journalistisk oppfølging - også etter pandemiens slutt - av både konsekvensene, myndighetenes håndtering og fremtidig beredskap.
– Med tanke på alvoret og omfanget av det som rammet verden og oss alle, er det rimelig å si at vi kunne fulgt enda tettere opp. Saken vi publiserte om teoriene rundt virusets opphav er et resultat av den erkjennelsen. Særlig Minerva har levert god journalistikk på virusets opphav og fortjener ros for det, i tillegg til at flere medier internasjonalt har drøftet spørsmålet.
Generelt mener hun norske mediers dekning under pandemien var solid, og er ikke enig med Bratlie at mediene gjorde en dårlig jobb med å belyse saken objektivt.
– Der Bratlie har et poeng er mediene kunne fortsatt den kritiske dekningen etter pandemiens slutt, blant annet av virusets opphav, skriver Håndlykken.
Medier24 har gjentatte ganger forsøkt få en kommentar fra Dagbladet til denne saken, de har ikke besvart våre henvendelser.
