VG-profilen ut mot sjokktitler: – Så lite oppfinnsomt at det nesten er komisk

VGs sportskommentator, Knut Espen Svegaarden mener norsk presse må ta diskusjonen. – Det har gått inflasjon, sier han.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 01.02.2021 - 05:55 Sist oppdatert 01.02.2021 - 16:59

Denne artikkelen er over to år gammel.

I forrige uke delte journalist Knut Espen Svegaarden, også kjent som VG-Svea, sin frustrasjon over manglende variasjonen i tittelbruk i norske redaksjoner.

«Vi har nå lest om så mange «sjokk», både sjokk i seg, selv og sjokk-foran-andre-ord at vi trenger pause. Det er snart ingen ting som sjokkerer, sjokk har fått permanent sjokk - og bør avgå med døden. I det minste en stund», skrev Svegaarden på Twitter.

Til Medier24 utdyper han hvorfor han delte denne observasjonen.

– Du går inn på en nettavis, og før du har sett over så mister du lysten fordi det er fem «sjokk» på den siden. Det er så lite oppfinnsomt at det nesten er komisk. Det har gått inflasjon og alt er blitt «sjokk», sier Svegaarden til Medier24.

Kjetil Rekdal kritisk til VG-Sveas kompetanse: – Har ikke nok innsyn i ting

– Mister effekten

Han beskriver seg selv som over gjennomsnittlig interessert i språk. Selv om det norske språket er mindre innholdsrikt enn mange andre, ønsker han seg større bevissthet rundt bruken av ord i titer.

– Ordet «sjokk» betyr ekstremt overraskende. Man kan trygt si at ikke alle de titlene inneholder saker som er nettopp det. Man setter det på for å få oppmerksomheten. Men det resulterer i at det mister effekten, sier Svegaarden.

Han ønsker ikke å angripe noen spesifikke medier, men mener dette er et generelt problem - også i sitt eget mediehus i Akersgata 55.

– Det er alt for få diskusjoner rundt tittel- og språkbruk i pressen. Det er viktigere å få ting fort ut. Det er et tegn i tiden at alt haster, og da er det lett å sette på ordet «sjokk».

Avslørt under kriser

Svegaarden påpeker at koronapandemien har satt bruken av sjokk-titler i perspektiv.

– Når det oppstår store kriser, så ser disse kraft-ordene på ubetydelige ting helt annerledes. Det avslører man hvor dumme disse ordene er. Når man har et ras som tar livet av ti mennesker, så skal man være forsiktig med ordet «raser», sier han.

Han husker at det gikk inflasjon i det å «rase» i norske nettaviser for noen år siden. Etter en stund innså man dette, og sluttet nesten helt å bruke begrepet i en periode, ifølge Svegaarden.

Selv om han ikke ønsker å fremstå som noen dommer, så mener Svegaarden at det er på tide med en slikt oppvaskmøte om bruken av «sjokk».

– Vi i media har en stor jobb å gjøre. Pressen må prøve å finne andre ord og språkbruk så variasjonen blir bedre. Den diskusjonen må vi ta, uten å gå i forsvarsposisjon, sier Svegaarden.