Tvilte seg frem til ikke-brudd: – De slipper billigere unna

I onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), var elleve saker oppe til full behandling. Tre saker endte med fellelse, mens seks saker endte uten brudd.

De resterende to sakene behandles lukket.

Tre medier felt i PFU

Kritisk journalistikk mot grupper

Stortingsrepresentant Sandra Borch og Nordkalottfolkets sametingsgruppe klaget inn NRK for en artikkel som stilte spørsmål ved om Borch kvalifiserer til å stå i Sametingets valgmanntall. Borch mente blant annet at hun ble utsatt for «etnisk granskning», og reagerte på at en av journalistene hadde bindinger til Sametinget.

Ingrid Rosendorf Joys sa i utvalget at det er viktig at NRK lager kritisk journalistikk.

– Men det er et ekstra ansvar når man gjør det mot samiske mennesker, gitt den historiske konteksten.

Hun hadde forståelse for at omtalen ble oppfattet som stigmatiserende.

– Men Borch er også en offentlig person, og må tåle mer enn andre.

Utvalget var samstemte om at NRK burde ha opplyst om bindingene den ene journalisten hadde, men at det ikke nødvendigvis betød at journalisten ikke kunne skrive om det.

Eivind Ljøstad synes det var underlig at NRK ikke hadde opplyst om bindingen.

– Redaktørstyrte medier har blitt veldig gode på dette. Det har nesten gått inflasjon i det, og mediene opplyser oftere enn de trenger, sier Ljøstad.

«Dårlig opplyste tilsvar»

Moss Avis klaget KK inn til PFU.

De anklaget KK for «plagiat» fra en podkast Moss Avis hadde laget, uten at avisen ble kreditert. KK skrev i sine svar at saken var basert på egne intervju, og at de la inn henvisning så snart de fikk beskjed om klagen.

Flere i utvalget mener det ikke er tvil om at saken er basert på podkasten, og at det er indikasjoner i klagerunden som bekrefter dette.

– Jeg vil gå så langt som å si at en rimelig tolkning er at podkasten er hovedkilden, og at intervjuet er et supplement til podkasten. I så måte mener jeg dette er en 4.4. – det skulle vært oppgitt, sier Asle Toje og helte mot å felle magasinet for å ikke ha henvist tidlig nok.

Utvalget var i stor tvil. 

De var alle enige om at det er viktig med kildehenvisning, og at det var bra at rettelsen kom. De diskuterte også om KK-redaktøren burde visst før publisering om saken var basert på en podkast eller ei, siden saken var skrevet av en frilansjournalist.

Utvalgsleder Anne Weider Aasen drar fram dilemmaet at utvalget ikke vet med sikkerhet hva redaktøren visste og ikke før publisering. Hun kritiserer måten KK har svart på i klagen.

– Det er krevende for ordningen vår om medier gir dårlige opplyste tilsvar, som gjør at vi ikke kan felle. Vi er avhengige av at redaktørene opplyser på best mulig måte. Det gjelder ikke bare i denne saken, men generelt.

– Slipper billigere unna

Asle Toje mener dette kunne vært en god sak å felle på.

– Også fordi jeg ikke synes KK sitt svar har den grad av detaljer der de kunne reddet seg fra fellelse, sier Toje.

Ådne Lund og flere mener en fellelse ville vært basert på indisier. Ingrid Rosenhoff Joyce understreker at et ikke-brudd i denne saken ikke kan bli et intensiv for at medier ikke svarer på alt i klagerunden.

– De slipper billigere unna fordi de ikke svarer på det som er et åpenbart spørsmål å svare ut: Brukte journalisten denne podkasten eller ikke i dette arbeidet.

Elin Floberghagen foreslo å skrive uttalelsen til å være kritisk. Slik at man der kan nevne likhetene, og understreke at redaktøransvaret også gjelder for innkjøpt stoff.

Det var det utvalget landet på å gjøre, og KK ble ikke felt for brudd på god presseskikk.

Redaktør for KK, Ingeborg Heldal, sier til Medier24 hun er glad de ikke ble felt, og at de tar med seg lærdom både fra klagen og tilbakemeldingen fra PFU.

Fotograf, men ingen publisering

Det ble også mye debatt rundt en klage fra Durek Verrett mot Se og Hør. Verrett klaget inn mediet for to saker, en sak hvor Se og Hør publiserte et nakenbilde av han, og en sak hvor han blir anklaget for overgrep.

I diskusjonen om nakenbildet ble det spørsmålet om bildet var et privat bilde, eller om det tidligere har vært publisert. Se og Hør skrev i sitt tilsvar at bildet var tidligere publisert i et magasin, men at de ikke hadde klart å oppdrive det.

– Jeg synes det er rart at Se og Hør har navnet på fotografen, men ikke kan vise til om og hvor det er publisert før, sier Eivind Ljøstad.

PFU-leder Anne Weider Aasen påpekte at det ikke automatisk betød at Se og Hør kunne publisert bildet, om de hadde bevist at det var publisert tidligere.

– Men her er det ikke dokumentert.

Ønsket seg flere kilder

I Den andre innklagede publiseringen, var spørsmålet om Se og Hør hadde nok kildebredde i saken om overgrepsanklager.

Her var utvalget mer usikre, og Eivind Ljøstad mente ikke saken var brudd på god presseskikk. Han mente det var vanskelig å behandle saken isolert sett, men visste til at Verrett skaper mye oppmerksomhet rundt sin egen yrkesutøvelse og behandlingsmetode.

Flere i utvalget påpekte at Se og Hør i neste publisering om samme tema, uken etter, hadde flere kilder.

– Jeg skulle gjerne sett mer substans og flere kilder i denne saken. Presseetisk er det vanskelig å navngi en kjent person med bare en kilde.

Underveis trakk flere i utvalget sammenligning mot Trond Giske sin klage mot Adresseavisen og fire andre medier. Sakene endte med en samlet vurdering.

– I den saken var det et kobbel av kilder. Her er det en kilde, sier Ingrid Rosendorf Joys.

PFU endte med å felle Se og Hør på punkt 4.3 om menneskers egenart i publisering av nakenbildet, og 3.2 om kildebredde i den andre saken.