En kjær og trivelig kollega gjennom 25 år i NRK

Minneord Kjetil Ness (27.12.1955 – 5.5.2024):

Det er så uendelig trist å tenke på at Kjetil er borte for alltid. Det var så mye liv og leven med han.

Det var i juni i 1981 at vi ble kjent med den nye innspillingslederen i fjernsynsavdelinga i Tromsø. Da kom Kjetil rett fra fullført grunnkurs på Marienlyst.

Han ble en kjær og trivelig kollega gjennom 25 år i NRK. Fra han kom de morsomste og sykeste og mest uventa kommentarene. Samtidig hadde han en naturlig autoritet og saklighet i jobben, og kunne transformere ønsker og beskjeder fra regi til studio og scene på en enestående måte. Han forsto seg på mennesker, og hadde evnen til å roe nervøse medvirkende og få de til å yte sitt beste. Han kunne får rastløse unger til å følge med på alt som ble sagt og få eldre damer til å blomstre som ungjenter.

Da vi fikk det triste budskapet om Kjetil sin bortgang, strømmet minnene på og historiene kom fram.

Kjetil sin oppvarming av publikum var dynamisk: «Nå må alle ta fram luffene sine og klaske». Minst tre prøver på sterk applaus så han som nødvendig. 

Var det rockemusikere som skulle opptre fikk de for eksempel høre: «Jada, småpiker, nå kjører vi gjennom visa en gang til.»

En gang, under innspillingen av programserien «Helgelandsmat» skulle to staute kvinnfolk med forklær og skaut røre i en deig. Fra Kjetil kom det: «Rock’n roll girls, sveiv litt i gjørma».

Med glimt i øyet omdøpte han kirkeorgler til salme-sykler. Eksempel på beskjed til regi under prøver før TV-gudstjeneste: «Han Pedal-Anton på salme-sykkelen er klar, skal vi dra gjennom låta en gang til?»

Til tross for Kjetil sitt noe uærbødige språk rundt kirkelige saker og ting, ble han velsignet av biskopen. Det var under en direktesendt festgudstjeneste fra Lofotkatedralen i 2004, at to kjente aksjonistprester prøvde å ta seg inn kirken for å protestere mot forkynnelsen av et falskt evangelium og syndens tillatelse, som de sa. 

Men Kjetil stoppet dem på dørstokken, han tillot ikke at noen kom og utnyttet sendingen med framføring av sære standpunkter og forstyrring av det seremonielle. Håndfast viste han karene bort og fikk politiet til å ta seg av aktivistene i fortsettelsen. Først etter sendingen ble kollegene i regibussen gjort kjent med opptrinnet. «Eg ville ikke plage deg med sånt barnslig trøbbel» sa han.

I 2004 var det ei stor omorganisering med påfølgende nedbemanning i NRK. Det var ikke den triveligste perioden de ansatte gjennomgikk da, det skal sies. Kjetil fikk nok tilbud om annen stilling. Men det innebar for det meste å sitte på et kontor dagen lang. 

Det var ikke noe for Kjetil, han likte action og menneskemøter. Så han valgte å slutte i NRK og gå over til drosjenæringa. Men han ble hentet inn som tilkallingsvikar enda ett par år etter det.

Kjetil var trolig den mest spesielle og morsomste innspillingslederen NRK noen gang har hatt. Vi sørger stort over Kjetils bortgang, men gleder oss over å ha kjent ham. Fred med hans gode minne.

På vegne av kolleger Anne Mari Svendsen, Sylvi Inez Liljegren og Kåre Sørensen.

Begravelse tirsdag 14. mai kl. 13.00 i Sállirsalen ved Sandnessund gravlund.

MINNEORD:

En av Finnmarks mest markante radio­personligheter

MINNEORD:

NRKs store markante filmsjef Berit Rinnan sovnet stille inn