Torsdag formiddag ble det kjent at fem nye aviser tildeles pressestøtte av Medietilsynet.
Tre aviser fikk på sin side nok en gang avslag: Bodø.nu, Vefsn.no og Nett.no.
Sistnevnte nettavis - som dekker nærings- og samfunnsliv i Nordfjord og Sunnmøre - fikk avslag for tredje gang.
Nett.no-redaktør Kjetil Haanes sier han er ekstremt skuffet, men ikke overrasket.
– Vi er er blitt vant til å få avslag fra Medietilsynet. De forstår ikke hva vi driver med og hvilken viktig funksjon vi fyller, sier han til Medier24.
– Medietilsynet gjør her en stor feil. Jeg har jobbet i flere store konsern tidligere, som Orkla Media og Edda Media, og jeg har jobbet i Norsk Journalistlag. Nå er jeg direkte flau over hvordan vi blir behandlet. Jeg mener vi oppfyller kravene til ordningen, sier Haanes, som tidligere blant annet var NJ-nestleder og hovedtillitsvalgt i Orkla Media.
Les Medietilsynets svar på kritikken nederst i saken.
– Svekker muligheten for konkurranse
Han mener Medietilsynet svikter på selve formålet med pressestøtten.
– Jeg mener Medietilsynet opererer stikk i strid med formålet, som sier at de skal fremme konkurranse og mediemangfold, sier Haanes.
– Ved at de ikke gir støtte til oss, men til de konkurrerende Polaris-avisene i samme region, så bidrar de til å styrke konsernene og svekke oss. Medietilsynet driver en aktiv konkurransevridning til fordel for den dominerende aktøren, sier han.
Haanes legger til:
– Medietilsynet er konsernets beste venn i denne regionen. De svekker muligheten for konkurranse her.
I sin begrunnelse for avslaget skriver Medietilsynet at Nett.no «ikke oppfyller kravet i forskriften om å inneholde et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder».
Dette avviser Haanes.
– Jeg føler ikke vi blir tatt seriøst. Argumentene som Medietilsynet bruker for å avvise oss henger ikke på greip, sier han.
Haanes mener redaksjonen hans har nok tematisk mangfold i stoffet sitt, og at de nå ligger langt innenfor når det gjelder debattstoff, som er et punkt de også har fått påpekt tidligere.
– Vi har endret mye siden vi startet, og har nå stor bredde i journalistikken. Likevel har ikke Medietilsynet endret sin vurdering, sier han.
Haanes bekrefter at de vil klage på avslaget nok en gang.
– Ja, vi mener Medietilsynet begår en stor urett her, og vi kommer til å sende en ny klage.
– Ikke nok tematisk bredde
Medietilsynet er forelagt kritikken fra Haanes, og direktør Mari Velsand svarer skriftlig.
Hun avviser at Medietilsynet opererer stikk i strid med formålet for pressestøtten.
Velsand erkjenner videre at Nett.no nå publiserer flere debatt- og kommentarartikler enn tidligere, men at omfanget fortsatt er for lite.
– Det kraves som imidlertid heller ikke i år innfris, er kravet om tematisk bredde. Innholdsanalysen som er gjort i forbindelse med årets søknad, viser at nesten alle (94 prosent) av artiklene som ble analysert, var innenfor kategoriene økonomi og næringsliv (54 prosent), politikk og organisasjonsliv (16 prosent), kunst og kultur (2 prosent) og samfunnsutvikling (22 prosent), skriver Velsand i en e-post til Medier24.
– I likhet med det Medietilsynet fant i innholdsanalysene fra 2019 og 2020, har Nett.no svært få artikler i andre kategorier. Konklusjonen er derfor at avisen ikke har tilstrekkelig tematisk bredde i sitt innhold og ikke i tilstrekkelig grad dekker ulike samfunnsområder, slik forskriften stiller krav om, fortsetter hun.
Velsand påpeker at aviser som er tematisk avgrenset likevel kan være støtteberettighet.
– Men da må de ha et nasjonalt nedslagsfelt. Nett.no er imidlertid både tematisk smalt og geografisk avgrenset, og er derfor ikke omfattet av forvaltningspraksisen. Grunnen til at lokale eller regionale nisjemedier ikke er omfattet, er at de har et lite nedslagsfelt både når det gjelder tematisk dekning og hvor abonnentene befinner seg, skriver Velsand.
Hele Medietilsynets svar:
«Først: Det er viktig å ha klart for seg både formålet for tilskuddsordningen og hvilke krav som stilles for å kvalifisere for støtte. Denne ordningens formål er å stimulere den brede journalistiske dekningen og en god nyhetsproduksjon over hele landet. Avisen må oppfylle spesifikke krav til formål og innhold for å få støtte. Blant annet må avisen ha som hovedformål å formidle nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Publikasjonen må også ha et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Nett.no har søkt om støtte to ganger tidligere, i 2019 og 2020, og begge gangene har avisen fått avslag fordi Medietilsynet vurderte at avisen ikke oppfylte kravet om tematisk bredde.
Når Nett.no på nytt søkte om produksjonstilskudd nå i 2021, har Medietilsynet gjort en ny analyse av publikasjonens innhold, for å vurdere om det har skjedd endringer som gjør at kravene nå fylles. Konklusjonen er at Nett.no fortsatt ikke oppfyller alle innholdskriteriene.
Det er riktig at Nett.no publiserer flere debatt- og kommentarartikler enn tidligere år. Omfanget er fortsatt lite, men Medietilsynet har likevel kommet til at det er tilstrekkelig til at Nett.no oppfyller kravet til sjangerbalanse. Det kraves som imidlertid heller ikke i år innfris, er kravet om tematisk bredde. Innholdsanalysen som er gjort i forbindelse med årets søknad, viser at nesten alle (94 prosent) av artiklene som ble analysert, var innenfor kategoriene økonomi og næringsliv (54 prosent), politikk og organisasjonsliv (16 prosent), kunst og kultur (2 prosent) og samfunnsutvikling (22 prosent). I likhet med det Medietilsynet fant i innholdsanalysene fra 2019 og 2020, har Nett.no svært få artikler i andre kategorier. Konklusjonen er derfor at avisen ikke har tilstrekkelig tematisk bredde i sitt innhold og ikke i tilstrekkelig grad dekker ulike samfunnsområder, slik forskriften stiller krav om.
Det følger av fast og langvarig forvaltningspraksis at aviser som er tematisk avgrenset, likevel kan være støtteberettiget, men da må de ha et nasjonalt nedslagsfelt. Nett.no er imidlertid både tematisk smalt og geografisk avgrenset, og er derfor ikke omfattet av forvaltningspraksisen. Grunnen til at lokale eller regionale nisjemedier ikke er omfattet, er at de har et lite nedslagsfelt både når det gjelder tematisk dekning og hvor abonnentene befinner seg.
Selv om en avis ikke oppfyller alle krav i forskriften, kan Medietilsynet gi dispensasjon, slik at publikasjonen likevel kan få støtte. Da må det gjøres en konkret vurdering av om det er «nødvendig for å opprettholde konkurransen på utgiverstedet eller for å sikre driften av et nyhets- og aktualitetsmedium i et marked som er for lite til å være bærekraftig». Selv om både vilkåret om konkurranse og nødvendighetsvilkåret er oppfylt, er det opp til Medietilsynet å avgjøre om dispensasjon bør gis. Vurderingen av om det skal gis dispensasjon må forankres i støtteordningens formål. En søker har derfor ikke rettskrav på dispensasjon, selv om vilkårene er oppfylt. Etter Medietilsynets vurdering er det klart i strid med ordningens formål å utvide unntaket fra breddekravet til også å gjelde lokale og regionale publikasjoner, som ville vært konsekvensen av en dispensasjon i denne saken. Lokale og regionale nisjemedier, som Nett.no, har som nevnt et lite nedslagsfelt både når det gjelder tematisk dekning og hvor abonnenter befinner seg. De oppfyller dermed ikke den samme funksjonen som de riksdekkende nisjemediene, som er å være et alternativ de ledende, allmenne riksdekkende mediene.
Tilskuddsutvalget for produksjonstilskudd, som gir råd til Medietilsynet før vedtak om dispensasjon fattes, kom til samme konklusjon som Medietilsynet».
