Her har vi fått motstridende meldinger i forkant, for mens
noen kilder sier at kantina nærmest har sluttet å vise lidenskap, sier andre at
standarden er som før.
Hyttebok
Det første som slår oss her, er størrelsen.
Til å skulle
romme fire aviser i et konsern (for ordens skyld altså: Dagsavisen, Vårt Land,
Morgenbladet og Klar Tale), er det utrolig lite plass her. Det er nesten så vi
er litt bekymret for å finne sitteplass når vi kommer inn. Heldigvis finner vi
oss et hjørne.
Her må vi si at vi håper kantinen på Hausmanns Hus er
betraktelig større.
Pris er det litt vanskelig å dømme på her. For her er det
kantine-trekk innbakt i lønnen, noe vi hyller. I tillegg henger det et skilt om at man
må skrive seg inn i «hytteboka» hvis man har med gjester.
Hvor dette faktureres,
er uvisst. Men etter å ha vært på flere kantiner med store prisforskjeller mellom
ansatte og gjester hyller vi denne «elsk din neste»-holdningen, som vi antar
Vårt Land står bak.
Rundstykker som redder måltidet
Her bugner det ikke akkurat av valgmuligheter, men det er en
liten salatbar, og en påleggsavdeling med det vi vil kalle ymse pålegg. Mer
beskrivende: Reker, fiskekaker, ost, skinke, egg og andre småplukk.
Dagens varmrett er en risrett markert som «litt sterk». Og
det er beskrivende. Både litt sterk, men også bare litt alt. Det er som en first
price-versjon av Toro amerikansk gryte. Den ser bedre ut enn den smaker, for
den smaker egentlig bare «litt sterk».
Det som redder måltidet, er rundstykkene. De er så saftige
og gode at vi velger å tasse tilbake til buffeten for å hente mer (kanskje også
for å døyve risretten). Og sammen med fiskekakene hadde jo dette blitt et
måltid av bibelske proporsjoner.
Samme dag som vi er på besøk, er det også «Kanelbollens dag».
Det feires med kanelboller, noe som i utgangspunktet skal gi et pluss, men når
setningen «jeg tygger fortsatt» kommer etter altfor lang tid, føles det litt
meningsløst. Det teller ikke når man bruker forrige ukes kanelbolle–rester for
å feire.
Paprika-vannet
Og så må vi snakke litt om vannet her. Vi har vært igjennom
noen spennende vanntyper. Agurkvann, sitronvann, appelsinvann, ananasvann. Men
her... Her finner vi en versjon vi ikke har sett før. Vann med sitron og (wait
for it) rød paprika.
Her har vi mange spørsmål. Vi vurderer et sit down intervju
med kjøkkensjefen. Det blir ikke bedre av at vannet ikke smaker paprika, men
sitron.
Hvis dette er et forsøk på å gjøre vannet om til vin, har det feilet.
For et konsern med store nedskjæringer og røde tall er dette noe vi
ikke forstår.
Er dette en metafor for rød bunnlinje (paprikaen på bunnen
av beholderen) og surt på topplinjen (sitron på toppen). Hvis så er tilfelle,
vil vi gjerne vite det, slik at vi kan gi et ekstra plusspoeng for glimrende
bildebruk.
Og siden Mentor starter på nytt i desember i nye lokaler,
lover vi å komme en tur dit også. Litt for å sjekke om rundstykkene er like
gode, og litt for å sjekke hvordan det står til med vannet.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no