Medier24 fortsetter spalten «Mitt sommervikariat», der vi inviterer medieprofiler til å dele litt om sitt første sommervikariat i bransjen.
Denne gangen er det ansvarlig redaktør i Journalisten, Roger Aarli-Grøndalen, som står for tur.
– Hvor og når var ditt første sommervikariat?
– Jeg har aldri vært sommervikar. Jeg har hatt sommerjobber som vaktmesterassistent og i matbutikk, men ingen i mediebransjen. Min inngang til jobb i avis var via Aetat, forgjengeren til Nav. Sommeren 1992 hadde jeg en veldig kort militærkarriere. Etter ganske nøyaktig syv og en halv dag på rekruttskole, søkte jeg om siviltjeneste, og jeg sto da uten noe å gjøre en god stund fremover. Men den høsten fikk jeg via Aetat seks måneders praksisplass i Romerikes Blad.
– Hvordan fikk du jobben?
– Faren min var mer bekymret for min framtid enn meg på dette tidspunktet, så han stakk innom Aetats kontor i Eidsvoll. Med en oppfordring derfra tok jeg kontakt med Romerikes Blad, hvor jeg hadde hatt cirka to ukers utplassering mens jeg gikk på linja avisjournalistikk på Skjeberg folkehøyskole. Jeg fikk raskt ja, og ble værende i RB i nesten to år. Etter at de seks månedene var over, fortsatte jeg delvis som frilanser, delvis i korte vikariater – og delvis som mørkeromsassistent.
– Hva husker du best?
– At jeg jobbet døgnet rundt. Jeg husker at jeg kjøpte meg en personsøker for å ikke gå glipp av jobber, mobiltelefon var for dyrt i 1992, men det var familie og venner som brukte den for å få kontakt med meg mens jeg var på jobb. Jeg jobbet 14-15 timer hver dag, syv dager i uka. Og jeg dekket alt. Raskt fikk jeg også «ansvar» for min egen kommune, Gjerdrum.
– Hvem ble du kjent med som du fortsatt har kontakt med?
– Siden jeg har den jobben jeg har, så møter jeg innimellom folk jeg jobbet med den gang. Blant annet VGs krimkommentator Øystein Milli. Mens Øystein gikk på Start-kurs, var jeg hans vikar. Utover jobb henger jeg ikke så mye med folk fra mediebransjen, verken da eller nå.
– Gjorde du noen tabber? Hvis så, hvilke?
– Mest småting – og de ble det nok en del av. Siden jeg ble sendt ut på alt, fra julebasarer til kommunestyremøter – på et tidspunkt også drap, var det absolutt ikke alt jeg behersket. Når jeg tenker tilbake, husker jeg at bevisstheten rundt samtidig imøtegåelse absolutt ikke var god nok. Og da jeg en og annen vikar ble sendt ut på et drap, fikk vi beskjed om å ikke gjøre noe som satte avisen i et dårlig lys. Det endte med at vi kjørte til drapsstedet og ble sittende i bilen. Det var helt åpenbart at folkene som samlet seg var interessert i å snakke, men vi ble sittende.
– Jeg laget også en featurereportasje om at et tysk håndballag skulle overnatte lokalt i forbindelse med et stort mesterskap, og saken fikk tittelen «– Tyskerne kommer». Hun som var sitert på dette, ville aldri mer ha noe med meg å gjøre.
– Hva er det viktigste du lærte som sommervikar?
– Hvis vi ser bort ifra at jeg aldri var sommervikar, så var det å spørre om hjelp. Både folk i redaksjonen og dem jeg møtte ute på jobb. Dette var før internett, det var derfor helt nødvendig å snakke med mennesker.
– Hva er dine tips til årets sommervikarer?
– Si ja når redaktøren spør – og produser mange saker. Kvantitet er viktig for læring. Eller rettere sagt: Si ja til det meste. Hvis redaktøren ber deg om å gå ut og lage nok en enquête, er det lov å fortelle vedkommende at det finnes en plass i helvete for redaksjonelle ledere som pålegger ferske journalister å masseprodusere «5 på gata». Jeg får fremdeles vondt i magen når jeg tenker på at jeg i forbindelse med at Stortinget bestemte at den nye hovedflyplassen skulle ligge på Gardermoen, ble sendt ut for å snakke med «50 på gata», fordelt på litt forskjellige kommuner. Jeg kom tilbake med i underkant av 40. Og på trykk kom det kun fem, flere var det ikke plass til i papiravisen.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
