Torsdag kveld ble det i VG kjent at frilansjournalist Hanne-Karine Sperre hadde skrevet et Nettavisen-intervju med lederen av den omdiskuterte organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil.
Dette mens Sperre selv var medlem av organisasjonen. Medier24 har også funnet flere kronikker Sperre har skrevet, der hun tar til orde for en restriktiv ruspolitikk, slik også NNPF ønsker.
Overfor VG presiserer Nettavisen at Sperre er medlem av «flere organisasjoner med motstridende synspunkter på rusdebatten» for å få innsyn.
– Hun har flere år tilbake skrevet kronikker i rusdebatten og rundt andre tema, men opptrer i dag som uavhengig journalist med ulike innfallsvinkler, sier nyhetssjef Siv Bjerke til VG.
Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk (IJ), Trygve Aas Olsen, kjøper ikke Nettavisens forklaring, når Medier24 tar kontakt med ham.
– Jeg tenker at dette helt åpenbart gjør henne inhabil. Generelt fordi hun er medlem av organisasjonen, men spesielt fordi saken handler om en organisasjon som får sterk kritikk, og hennes artikkel utelukkende tilbakeviser kritikken, sier Olsen.
Og fortsetter:
– Hun fremstår som et mikrofonstativ for lederen av foreningen. Det er ikke et eneste kritisk spørsmål, eller spørsmål i saken i det hele tatt. Saken er 28 000 tegn. Det er fem aviskronikker, og da bør man ha plass til kritiske spørsmål.
Journalist Hanne-Karine Sperre er ikke enig med Trygve Aas Olsen i at støttemedlemskapet hennes i NNPF gjør henne inhabil overfor organisasjonen. Les hele svaret hennes nederst i saken.
Etterlyser beviser
Aas Olsen er klar på hva Nettavisen burde gjort med saken da den ble levert.
– Sperre burde ikke ha gjort saken, og Nettavisen burde ikke ha tatt den imot.
– Ifølge Nettavisen er Sperre medlem av flere rusorganisasjoner med motstridende syn, for å få innsyn. Kan ikke informasjonsbehovet være en god begrunnelse for medlemskapet?
– Det fremstår som en unnskyldning. Jeg vil tro andre som har avslørt de kritikkverdige forholdene rundt NNPF har klart det uten å være medlem av foreningen, og de har fått innsynet som krevdes for å skrive artiklene, svarer Aas Olsen.
Nå lurer presseetikeren på hva Nettavisen visste om Sperres bakgrunn før de publiserte saken hennes, og spør seg om hvorfor de ikke presiserte Sperres bindinger i saken ved publisering.
– Har de bevis for at det Sperre sier er sant, eller er det en påstand som hun har kommet med og som Nettavisen ukritisk har gjengitt, spør Aas Olsen retorisk.
- Men man kan vel ikke finne ugjendrivelige beviser for noens intensjoner ved en handling?
– Selvfølgelig er det vanskelig, men hvis det ikke er mulig å bevise hvilken intensjon journalisten hadde ved å melde seg inn i NNPF, må Nettavisen bare forholde seg til at hun er medlem av NNPF, uavhengig av hvilke intensjoner hun påberoper seg.
– Sperre er ifølge Nettavisen medlem av flere organisasjoner med motstridende syn på rusdebatten. Styrker ikke dette forklaringen hennes om hvorfor hun har meldt seg inn?
– Det spiller ingen rolle hvilke organisasjoner hun er medlem av. Dette er et langt og fullstendig ukritisk intervju med lederen av en organisasjon hun er medlem av. Det er saken her, sier Aas Olsen.
Vil se saken i PFU
Presseetikeren tar ikke til orde for at intervjuet bør avpubliseres. Om det blir stående, kan de presseetiske sidene ved det diskuteres i etterkant, påpeker han.
Han mener også det ville være interessant om PFU hadde behandlet saken.
Aas Olsen vil imidlertid ikke selv klage inn saken, ettersom han ikke er part i saken.
– Nettavisens redaksjon bør vurdere om de vil beklage at de har publisert en sak som er skrevet av en inhabil journalist. I det ligger det å erkjenne at journalisten var inhabil, og det synes jeg Nettavisen skal gjøre. Da kommer de ut av saken med rak rygg.
– Det er vanskelig å kritisere Nettavisen for å ikke sjekke om journalisten var medlem av NNPF. Det hadde ikke jeg tenkt på om jeg var redaktør der. Men jeg håper også at jeg aldri hadde publisert en så lang sak uten noen kritiske spørsmål i seg.
Nekter for inhabilitet
Hanne-Karine Sperre er ikke enig med Trygve Aas Olsen i at støttemedlemskapet hennes i NNPF gjør henne inhabil overfor organisasjonen.
Hun mener medlemskapet har vært viktig for utøvelsen av yrket hennes som journalist, og påpeker at hun også er medlem av andre rusorganisasjoner som Human Narkotikapolitikk og Leap Scandinavia.
– Jeg er støttemedlem av NNPF for å kunne motta bladet deres, og sender bladet sitt til medlemmer, slik andre også gjør. Det er viktig for jobben min, og jeg hadde ikke fått tilgang til det uten støttemedlemskapet, sier hun til Medier24.
– Nå kan jeg følge med på arbeidet deres og hvordan de jobber på feltet, og det gjør meg ikke inhabil. Støttemedlem er det riktige begrepet, for man må være politi for å være medlem av NNPF. Det er ikke jeg.
– Har du spurt om du kan få medlemsbladene uten å være medlem, for å beskytte rollen din som journalist?
– Nei. Det har jeg ikke tenkt på.
– Vil du vurdere det i etterkant, når du nå ser reaksjonene?
– Ja, det kan det hende jeg gjør, men jeg ønsker å normalisere dette som journalistisk metode. Vi må alle ta en vurdering på dette, for her er det mange nyanser.
Sperre mener det er mange benytter seg av samme metode som henne.
– Ser du at skillet mellom medlemskap og støttemedlem kan være vanskelig for leserne å trekke?
– Ja, og det er selvfølgelig rikitg at vi i etterpåklokskap burde opplyst om støttemedlemskapet i artikkelen fra starten av. Nettavisen og jeg har snakket om dette fra dag én av, sier Sperre.
Likevel tar hun selvkritikk på at hun tidligere har frontet sine syn på ruspolitikk, samtidig som hun har vært journalist.
– Jeg har vært aktiv og hatt meninger knyttet til rus. Reaksjonene i ettertid har jeg meg selv å takke for. Fremover blir det viktig for meg å skille bedre fo rmeg. Jeg tar til etterretning at det har skapt reaksjoner.
– Så ingen problemer med det
Nettavisens nyhetssjef, Siv Elisabeth Bjerke, forteller at hun spurte Sperre om bindingene hennes til rusfeltet da Sperre tilbød sin sak til avisen.
– Hun sa da at hun var støttemedlem i flere organisasjoner innenfor rusfeltet i forbindelse med research hun har gjort innenfor feltet, og at hun ikke hadde andre bindinger, sier Bjerke til Medier24.
– Jeg så ingen problemer med det, da det kun var for å få med seg hva som skjedde på rusfeltet. Vi mener det ikke gjør henne inhabil, men ser at det kan diskuteres. At det diskuteres hva journalister kan og ikke kan gjøre og mene, er bra.
– Kan de politiske journalistene deres melde seg inn i et politisk parti, for å få innsyn?
– Nei, det kan de ikke. Et medlemskap i et politisk parti er ikke nødvendig for å få innsyn i partiet. Hun har valgt å bruke dette som metode, og jeg mener det ikke gjør henne inhabil. Det kan selvsagt diskuteres, men man kan ikke sammenligne det å være medlem av et parti med det å være medlem av en organisasjon for å få tilgang.
Bjerke innrømmer at det ikke er heldig at journalister som jobber for dem, fronter sine synspunkter i saker de arbeider journalistisk med.
– Jeg har sagt til henne at vi ønsker at våre journalister skal være minst mulig aktive i sosiale medier om områder de skriver om. Hun har erkjent at det ikke er heldig at hun har skrevet kronikker om ting hun skriver om som journalist, og det har hun sluttet med.
– Det finnes eksempler på journalister som har vært tidligere medlemmer av politiske partier. Jeg har hatt en sjefredaktør som var det, sier Bjerke.
– Men Sperre er jo medlem av organisasjonen nå - er ikke det en interessekonflikt?
– Nei, det er det ikke. Hun er støttemedlem, og ikke aktivt medlem. Hun er også medlem av rusorganisasjoner med motstridende synspunkter.
– Forstår du at Sperres medlemsskap i NNPF kan virke uheldig for noen lesere?
– De vi har fått reaksjoner fra om dette, er Twitter-brukere. Ellers har ingen reagert. Jeg tror ikke vanlige lesere tenker mye på dette. I en ideell verden skulle ikke journalister hatt noen meninger om noe som helst.
– Men vi er mennesker som alle andre. Forskjellen på en journalist og folk flest er at vi må klare å ikke la våre følelser vises i det journalistiske virket. Vi må forholde oss nøytrale i sakene og opp mot intervjuobjekter. Politiske journalister stemmer ved stortingsvalget de og.
– De kritiske spørsmålene ble stilt
– Dette intervjuet er gjort med lederen av en omstridt organisasjon - men inneholder ingen kritiske spørsmål. Hvordan er det mulig at alarmklokkene i Nettavisen ikke ringte når dere så dette?
– De kritiske spørsmålene ble stilt. Det vet jeg. I etterpåklokskapens lys ser vi at de kunne vært spesifisert i teksten, men intervjuet er ikke skrevet som spørsmål og svar. Den journalistiske metoden kunne vært tydeliggjort bedre, men det er lett å si alle saker.
– Foreningen har i intervjuet svart på all kritikken som er blitt fremført mot dem i saken. Det er grunnen til at den er så lang. Jeg vil også understreke at intervjuet med Bresil har offentlig interesse da de i måneder ikke har svart på den massive kritikken mot organisasjonen.
Nettavisen vil heller ikke beklage publikasjonen sin, sier Bjerke.
– Nei. Ingen har bestridt at intervjuet er dekkende for hva intervjuobjektet har sagt. Vi har stilt kritiske spørsmål og opplyst om støttemedlemskapene. Vi mener også at hun ikke er inhabil, og Hanne Karine Sperre har også nettopp levert en annen sak til oss i samme sakskompleks, om en annen side av debatten.
