Jan Erik Hoel var en mester i å skape troverdige lydbilder

Jan Erik Hoel døde 25.desember 2022, 86 år gammel.

Han jobbet for NRK i 44 år, hovedsakelig med Radioteater/Hørespill i perioden 1961– 2003. Dette var «gullalderen» til Radioteateret.

Jan Erik Hoel jobbet med de beste skuespillerne, instruktører og komponister i Norge over en 42 års periode. Navn som Per Aabel, Leif Juster, Frank Robert, Wenche Foss, Arve Opsahl, Erik Hivju, Aud Schønemann, Kjersti Holmen, Øivind Blunck, Frøydis Armand, Lasse Kolsrud, Hege Schøyen, Lise Fjeldstad, Trond Brænne, Mads Ousdal og Ulrikke Hansen Døvigen bare for å neven noen.

I 1992 vant NRK Radioteater Prix Italia for stykket «Alvhild» av Karl Hoff, og som Jan Erik Hoel hadde teknisk regi på.

Jan Erik Hoel var en stillfaren, kunnskapsrik, kreativ og hardt arbeidende lyddesigner. Han var en mester i å skape troverdige lydbilder. Han var alltid godt forberedte, og gav sine instruksjoner til skuespillerne stillferdig og gjennomtenkt. Sammen ble det skapt kulturhistorie.

Jan Erik Hoel var med på det teknologiske skifte fra lakkplater, analogbånd med 6 båndspillere og assistent i maskinrommet, til digitalflerspors redigering. Jan Erik mestret å fortelle gode lydhistorier med alle tekniske systemer fram til han sluttet i NRK i 2003.

Jeg hadde gleden av å ha Jan Erik Hoel som mentor da jeg starter som lyddesigner i Radioteateret. Det var en stor glede å få lære av ham, og å høre små historier fra tiden før jeg startet. Vi hadde teknisk regi sammen på stykket «Men livet lever» historien om Knut Hamsun. Det å jobbe skulder ved skulder med Jan Erik Hoel var fantastisk lærerikt og hyggelig.

Flere av oss som jobbet som lyddesignere i radioteateret hadde kontakt med Jan Erik Hoel helt fram til uker før han døde. Derfor var det veldig overraskende og trist at han gikk bort 1. juledag.

Våre tanker går til hans nærmeste familie, venner og tidligere kollegaer

På vegne av kollegaer og venner, Anna Carine Mostad.

MINNEORD:

Toralf var en fantastisk fagmann å ha i NRK

MINNEORD:

Bredden i Sigmund Skomedals produksjon var stor