Tidligere i vår kunne Medier24 fortelle at Sunnmørsposten-konsernet ønsker å løfte den undersøkende journalistikken for samtlige ansatte i konsernet.
Kompetanseløftet blir gjort med hjelp fra Institutt for Journalistikk (IJ).
Erfaringene fra dette prosjektet gjør at IJ nå tilbyr et lignende opplegg for flere mediehus.
Her blir de ulike kursene lagt opp som et løp over en gitt tidsperiode.
Instituttleder Siri Skaalmo mener det handler om at mediehusene må ha en plan for hvordan de kan bli bedre.
– Det handler om å utvikle medarbeidere strukturert over tid, og ikke bare tilfeldig for dem som er mest ivrig på kompetanseutvikling, sier Skaalmo til Medier24.
– Vi jobber med dette på forskjellige måter med flere mediekonserner. Vi tror det er fremtidens læring å ta det med deg inn i hverdagen, legger hun til.
– Viljen til å dele er større
Skaalmo mener at effekten av kompetanseheving blir større når det gjøres strukturert.
– Effekten av læringen blir større når man gjør det strukturert, enn når én og én journalist ønsker å lære seg noe. Hvis flere i en redaksjon jobber med et bestemt kompetansemål over tid, så tror vi det vil få større effekt, sier Skaalmo til Medier24.
Opplegget som IJ gjennomfører på Sunnmøre går over flere måneder.
De trener på flere ulike metoder som man benytter innenfor gravejournalistikken og når store deler av redaksjonen deltar i programmet oppnår de en felles forståelse av hvordan de kan bruke kunnskapen i konkrete saker.
Fagarbeider hos IJ, Ståle De Lange Kofoed, er en av dem som har bidratt i kompetansehevingen hos Sunnmørsposten-avisene.
Han forteller at det kompetansebygging over et lengre løp hos en konsern var gunstig da deltakerne delte sine erfaringer med hverandre i større grad.
– Viljen til å dele er større enn på et vanlig IJ-kurs. Hvis man kommer fra 12 forskjellige redaksjoner så er man nok litt mer hemmelighetsfulle. Stemningen blir annerledes, selv om noen av de mindre avisene i Sunnmørsposten-konsernet er konkurrenter, sier Kofoed.
I prosjektet med Sunnmørsposten-konsernet er det blitt formulert tydelige målsettinger.
Blant annet at de skal levere flere metoderapporter til SKUP.
– Det er ikke alltid oppdragsgiver alltid vet nøyaktig hva de ønsker å oppnå. Nå er vi tyngre inne i å hjelpe dem å finne ut hvor de vil med prosjektet, sier IJs fagarbeider.
– Får øynene opp for at dette er smart
Da Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ble enige i hovedoppgjøret tidligere i vår, var kompetanseheving for enkelt journalister nedfelt i avtalen.
Kofoed, tror ønske om å øke kompetansen faller langt ned på listen for journalister som ofte har en hektisk hverdag.
Han synes derfor det er bra at mulighet for kompetansehevning nå er blitt formalisert i avtalen mellom NJ og MBL.
– Det fører kanskje til at flere får øynene opp for at dette er smart. Gjennom denne avtalen har hver journalist fått kontraktfestet en mulighet til å bli flinkere i jobben sin, sier Kofoed.
Skaalmo synes også det er gledelig at hele bransjen er enige om at man må løfte kompetansen blant de ansatte.
Hun forteller at IJ også veileder mediekonsernene i hvordan man bruker kompetanse til å få bedre journalistikk.
– Nå hjelper vi også til i formaliseringen av hvordan man lager en kompetanseplan. Vi ser at redaksjonene som ligger langt fremme, allerede har begynt med innsiktsarbeid blant de ansatte. Der har de undersøkt hva både de ansatte og bedriften ønsker å bli bedre på og har en plan for utvikling av medarbeiderne, sier Skaalmo og legger til:
– Slike kompetanseplaner er også skreddersydd for hver enkel journalist.
