Dette er noen av publiseringene som nå er klaget inn til Pressens faglige utvalg.

Det er lenge siden VG har gått på en tekstreklamesmell i PFU. Men nå skal utvalget igjen vurdere om dette ligner for mye på journalistikk

Holder det å merke med «ANNONSØRINNHOLD» og logo hvis forsidehenvisningen ellers ser ut som en redaksjonell sak? Etter tre klager skal Pressens faglige utvalg igjen ta stilling til VGs tidligere så omstridte innholdsmarkedsføring.

Publisert 24.04.2018 - 13:41

Denne artikkelen er over to år gammel.

For noen år siden var VGs innholdsmarkedsføring nærmest fast gjest i Pressens faglige utvalg, og fra mars 2015 til januar 2016 ble mediehuset felt hele tre ganger for reklame som lignet litt for mye på journalistikk:

Først for kommersielle lenker på MinMote - etter at daværende VG-sjef Torry Pedersen mente at klageskriver Harald Klungtveit måtte ha «betydelige anlegg for avsindige konspirasjonsteorier». Konspirasjonen slo altså til og VG hadde brutt god presseskikk, mente utvalget.
Samme høst slo VG til med en reklame for storfilmen Bølgen så storslått at PFU mente det var for vanskelig å se forskjell på journalistikk og reklamen. Etter denne fellelsen gjorde VG også om på store deler av merkingen av innholdsmarkedsføring.
Noen måneder senere var det VGs omstridte «Familieliv»-samarbeid med Rema 1000 som brøt god presseskikk. Også etter denne runden måtte avisen gjennomføre flere tydelige endringer på utseende og merking av innholdet.

Siden har mediehusets innholdsreklame holdt seg på trygg presseetisk grunn, men nå skal PFU nok en gang vurdere ståa:

Tre forskjellige lesere har uavhengig av hverandre klaget inn VGs presentasjon, merking og utseende av denne formen for reklame.

- Svekker det klare skillet

Klagene gjelder litt forskjellige publiseringer, men i sum er det både forsidepresentasjon og artikkelnivå som klages inn. Klageskriver Emil Müller mener forsidehenvisningen er så utydelig at mange «ikke vil skjønne» at dette er reklame.

- Denne effekten utnytter VG, og svekker med vilje det klare skillet mellom journalistikk og reklame, hevder han.

Klagere Steffen A. Sleire og Martin Gjesdal bruker samme beskrivelser, og alle tre mener VGs innholdsmarkedsføring er et brudd på Vær varsom-plakatens punkt 2.6, som sier følgende:

Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

LES MER i sammendrag av klagesakene

- Har lojalt og presist fulgt PFU

I tilsvaret til klagene har VG avvist at de innklagede eksemplene innebærer brudd på god presseskikk, og viser til at dagens praksis både er gjeldende bransjestandard - og blitt til nettopp etter tidligere fellelser.

- VG har ikke innført en mer liberal linje, men lojalt og presist fulgt alle anvisninger som er gitt av Pressens faglige utvalg, heter det i tilsvaret.

De nevnte tidligere sakene fra 2015 og 16 påpekte blant annet for utydelig merking inne på selve «artikkelen», noe som ifølge VG nå er langt tydeligere og med såkalt sticky merking. Avisen mener at ordet annonsørinnhold er en etablert standard. Og at avisen gjør det ende tydeligere når avisen også bruker logo til annonsøren ved forsidehenvisningen.

På forsiden brukes samme font som på redaksjonelle saker, noe som en av klagerne har omtalt som lureri. Dette har VG imidlertid fått «aksept» for i forbindelse med en av de tidligere klagesakene.

Da innholdsreklamen for «Bølgen» ble felt høsten 2015 uttalte utvalget samtidig at selve forsidehenvisningen «var innenfor det presseetisk akseptable».