Klagesaken gjelder seksjonen VG Familieliv, som er et kommersielt samarbeid mellom VG og Rema 1000. Innholdet i seksjonen er i hovedsak produsert av VG Partnerstudio – et produksjonsselskap i VG utenfor redaksjonen. Noen artikler er imidlertid fra NTB.
Fem ulike klagere – deriblant styrene i Fædrelandsvennens og NTBs redaksjonsklubber – har uavhengig av hverandre påklaget seksjonen. Slik klagerne ser det, undergraver VG skillet mellom journalistikk og reklame når innholdet i VG Familieliv kopierer form, innhold og utseende fra det øvrige redaksjonelle stoffet i VGs nettavis, og det publiseres under VGs egen logo. Etter klagernes mening er også merkingen for dårlig; det kommersielle stoffet fremstår som ordinær journalistikk. Redaksjonsklubbene reagerer dessuten på at VG Familieliv publiserer NTB-artikler, da disse er laget etter normale journalistiske kriterier. Slik NTB-journalistene ser det, kan VG Familielivs publiseringer bidra til at de selv uforvarende gjør seg skyld i presseetiske brudd. De mener også denne praksisen bidrar ytterligere til å viske ut skillet mellom journalistikk og reklame, og svekker den journalistiske uavhengigheten, integriteten og troverdigheten. I tillegg anføres det at det fremstår som uklart hva samarbeidet med Rema 1000 egentlig innebærer.
VG mener VVp-punkt 2.6 er det sentrale punktet klagene må vurderes opp mot, fordi artiklene i seksjonen er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. VG ber likevel PFU avgrense begrepene «innflytelse» og «aktualitet» i VVp-punkt 2.8, da VG helst skulle sett at den kunne lagt produksjonen i redaksjonen, ikke utenfor. Slik VG ser det, er seksjonen VG Familieliv tydelig merket; alle publiserte saker, både på inngangssiden og ved lesing av selve artikkelen, er merket med et banner der VG åpent forteller om samarbeidet. Videre opplyser VG at artiklene er merket med «sponset» i URL-en, og at merkingen også er tydelig ved deling og publisering av artiklene på f.eks. Facebook. Når det gjelder samarbeidet med Rema 1000, forklarer VG at matkjeden ikke har noen påvirkning på enkeltartikler; Rema 1000 kan heller ikke kreve artikler fjernet eller endret. De er imidlertid med på diskusjoner om hvilke emner som skal omtales på seksjonen. Hva gjelder bruken av NTB-stoff, forklarer VG at den er avklart med NTBs ansvarlige redaktør.
Pressens Faglige Utvalg noterer seg VGs anmodning om en avklaring hva gjelder punkt 2.8 i Vær Varsom-plakaten (VVp), og vil kort anføre: Plakaten slår fast at det finnes en åpning for sponsing av redaksjonelt innhold, men ikke av nyhets- og aktualitetsjournalistikk, samt journalistikk rettet mot barn. Som VG er utvalget enig i at innholdet på VG Familieliv presenterer aktuelle tema, og dermed ikke er noe som kan sponses. Videre merker utvalget seg at samarbeidet om seksjonen VG Familieliv «åpner for jevnlige diskusjoner mellom VG og Rema 1000 om temavalg». Etter utvalgets mening er dette det samme som at Rema 1000 har innflytelse på innholdet, noe som også ville være i strid med punkt 2.8, dersom det hadde handlet om journalistikk.
Utvalget konstaterer imidlertid at VG opplyser at innholdet på VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Som annonse eller reklame betraktet, blir punkt 2.6 i VVp det sentrale punktet å vurdere publiseringen opp mot: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.»
Utvalget finner det positivt at VG utstyrer publiseringene med klar merking, publiseringene er utstyrt med informasjon om samarbeidet med Rema 1000 og hvem som produserer innholdet. Publiseringene på VG Familieliv gir likevel inntrykk av å være redaksjonelle, og som klagerne finner også utvalget det derfor vanskelig å skille disse publiseringene utseendemessig fra det øvrige redaksjonelle stoffet. Selv om virkemidler som titler, ingress og brødtekst ikke er forbeholdt journalistikken, presiserer VVp at kommersielt innhold ikke skal kunne forveksles med mediets journalistiske presentasjon, slik utvalget mener VG gjør her. Uklarheten underbygges også av at det heller ikke er selvforklarende hva «Partnerstudio» innebærer. I tillegg stusser utvalget over bruken av merkingen «sponset» i URL-en, når VG samtidig opplyser at det ikke handler om sponsing, men annonsørinnhold.
Som utvalget har påpekt tidligere, er det sentrale i presseetisk sammenheng å publisere slik at journalistikk fremstår som journalistikk, og ikke-redaksjonelt stoff som ikke-redaksjonelt stoff. Tydelighet på dette området er viktig for å verne om tilliten til og troen på den frie og uavhengige journalistikken. Det er også av hensyn til journalistikkens troverdighet at VVp-punkt 2.2 maner den enkelte redaksjonelle medarbeider til å verne om sin egen uavhengighet, integritet og troverdighet. Når VG fremstiller ordinær journalistikk fra NTB som et resultat av samarbeidet med Rema 1000, trues enkeltjournalisters integritet og troverdighet. Samtidig blir den tidligere nevnte uklarheten i skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold ytterligere svekket. Slik utvalget ser det, strider dermed seksjonen VG Familieliv mot både punkt 2.2 og punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.
VG har brutt god presseskikk.
Oslo 21. januar 2016,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen
