Stortingsrepresentant og leder for Trøndelag Arbeiderparti, Ingvild Kjerkol, vil ikke stille til intervju med Nidaros om lekkede opplysninger fra en rapport om ukultur i AUF.
Nidaros-redaktør Vanja S. Holst er misfornøyd med politikerens opptreden, og retter krass kritikk mot henne.
– Jeg reagerer kraftig på dette. Ingvild Kjerkol er folkevalgt og leder av Arbeiderpartiet i Trøndelag. Jeg synes det er veldig spesielt at hun har sendt ut en pressemelding, for så i etterkant å nekte å svare oss på spørsmål om dette, sier Holst til Medier24.
Nidaros omtalte selv denne saken først.
Ingvild Kjerkol kjenner seg ikke igjen i Holsts fremstilling. Se hennes skriftlige svar nederst i saken
I pressemeldingen som gikk ut fra Trøndelag Arbeiderparti står det blant annet at kun personer med «saklig grunn» skal få vite innholdet i rapportene.
Det har ført til at Nidaros sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål, sier redaktør Holst, som lister opp flere eksempler.
– Hvordan har sensitive personopplysninger lekket ut, om det kun er noen få som har tilgang til rapporten? Er varslerne ivaretatt på en god måte? Er dem som lekkasjen rammet, informert om dette?
Samtidig sender Holst en klar oppfordring om å svare på Nidaros spørsmål til Kjerkol.
– Pressen krever svar på vegne av befolkningen, altså Kjerkols velgere. Det er vår plikt, og jeg er redd vi går i ren uheldig retning om personer med politiske lederverv ikke anerkjenner dette.
Holst presiserer også at Kjerkol ble tilbudt en bakgrunnssamtale med Nidaros journalist, under forutsetning av at dette så ville bli etterfulgt av et intervju. Dette takket Kjerkol nei til, ifølge redaktøren.
– Krever direkte svar fra kilden
– Men er det ikke opp til Kjerkol selv å bestemme hvordan og om hun vil svare Nidaros?
– Jo, det er opp til henne selv om hun vil svare, og på hvilken måte hun gjør det på. Men man må kunne forvente å bli gitt anledning til å stille spørsmål muntlig, og at man får intervjue henne, sier Holst.
Og legger til:
– Som jeg også har skrevet i en kommentar hos Nidaros, er hun i sin fulle rett til å ikke gi en kommentar på spørsmålene våre, men her har vi ikke fått mulighet til å snakke med henne på noe tidspunkt.
Kjerkol har ikke ønsket å svare muntlig på Nidaros spørsmål. Hun har imidlertid sagt seg villig til å svare skriftlig. Det ønsker ikke Nidaros, av flere grunner.
– At vi sender og får svar på spørsmål skriftlig, er ikke det samme som å intervjue. Det betyr at vi blir strippet for muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål, og at vi ikke har kontroll på hvem det i realiteten er som svarer på spørsmålene.
– Vi krever svar direkte fra kilden, og det er noe jeg synes pressen generelt bør bli flinkere til å stramme inn praksisen på. I noen saker er det greit å gjøre det skriftlig, men ikke i slike kritiske saker, sier Holst.
– Dere kunne jo sendt oppfølgingsspørsmål til Kjerkol skriftlig også?
– Ja, det kan man. Men problematikken med at vi ikke vet hvem vi snakker med, og at det ikke blir et intervju, vil være den samme, svarer Holst.
I et forsøk på å få svar, sendte Nidaros likevel over to skriftlige spørsmål til Kjerkol. Disse har stortingsrepresentanten ikke svart på.
Ingvild Kjerkols skriftlige svar til Medier24
Jeg kjenner meg ikke igjen i redaktørens framstilling av saken og heller ikke i dialogen jeg har hatt med to av hennes journalister. En dialog som gikk sporadisk over flere dager og gjennom påskeferien. Den ene journalisten svarte heller ikke på telefon da jeg ringte tilbake. Helt overraskende sender redaktøren meg en epost om at de vil publisere all dialog mellom meg og deres to journalister på sms. Dialogen var av helt praktisk art for å klargjøre premissene for et intervju. Saken handlet om at sensitive personopplysninger er lekket til flere redaksjoner.
Selvfølgelig var det et helt legitimt behov fra min side å få klarhet i om redaksjonen satt på dette dokumentet eller ikke. Derfor var det veldig overraskende at journalisten nektet å ta en bakgrunn samtale for å klargjøre premissene for intervjuet. Jeg er en erfaren politiker og opplever sjelden at journalister motsetter seg dette.
Vær varsom plakatens 3.3 gir den som skal intervjues full rett til å få klargjort premissene for et intervju. Dette var Nidaros sin journalist lite villig til, det fremkommer også tydelig av smsvekslingen.
I denne saken står medias interesse om å skrive i motsetning til vårt ansvar for å beskytte de som er omtalt i kontrollkomiteens dokument. Spørsmålene avisa Nidaros stilte er svart ut i pressemeldingen. Avisa Nidaros spurte hvilke sensitive opplysninger som er lekket? Det ville vært veldig uheldig for de berørte hvis jeg som leder skulle bidra til å lekke enda flere sensitive opplysninger ved å spesifisere dette.
Denne framstillingen står for Avisa Nidaros sin regning. For meg er erfaringen med journalistene som tok kontakt annerledes enn slik den framstilles. Redaktøren gjør også et poeng av at jeg har svart andre medier om andre saker. Det synes jeg bare er useriøst. Hadde Avisa Nidaros spurt om vaksinepass hadde de selvsagt fått et intervju.
