- INGRID N. JORTVEIT, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund
Opprinnelig publisert på Presse.no.
Her er en kort oversikt og innføring i denne ukens saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU).
- SE OGSÅ liste over sakene og link til uttalelser, på Presse.no.
Ensidig journalistikk
Når én part får komme til orde med en vond og vanskelig historie, der det rettes kritikk mot et system eller en institusjon, så må den eller de kritiserte ytes rettferdighet.
Ulike sakskompleks har ofte flere sider, og det avgjørende er at angrep blir forsøkt besvart slik at leserne blir oppmerksomme på de ulike sidene av en sak. Det betyr ikke at man ikke kan velge en vinkling, eller et ståsted å se sakskomplekset fra.
Men man må sikre en samtidig imøtegåelse eller kommentar.
Utvalget hadde to slike saker til behandling torsdag.
I Byavisa Tønsberg forteller en mor om dårlig erfaring og oppfølging etter opphold ved et foreldre- og barnesenter i Vestfold. Senteret var imidlertid ikke kontaktet av avisa, og fikk dermed ingen mulighet til å svare på kritikken. Selv om senteret kom til orde etterpå, var ikke dette nok. – Et klart brudd på 4.14, den samtidige imøtegåelsesretten, sa utvalget. Les uttalelsen her.
Også NRK ble felt på 4.14-punktet idet en mor kom med kraftig kritikk av sønnens opphold ved en omsorgsbolig.
Eierne av omsorgsboligen hadde ikke fått alle beskyldingene presentert på forhånd, og fikk derfor ikke svart opp all kritikken.
NRK ble samtidig felt på VVP punkt 3.2.(kildebruk og kontroll av opplysninger) fordi kanalen også skulle gjort mer for å kontrollere morens påstander.
Det ble dessuten fellelse på 4.1 (kravet om saklighet og omtanke) fordi utvalget mente eierne på usaklig vis ble stemplet som «velferdsprofitører».
LES OGSÅ på Medier24:
Imøtegåelser som utløser nye angrep
Samtidige imøtegåelser kan utløse nye imøtegåelser (jf VVP 4.14.).
Finansavisen ble torsdag felt på dette punktet. Kommer det nye, sterke beskyldinger mot navngitte enkeltpersoner i en imøtegåelse, så kan heller ikke disse stå uimotsagt, sa utvalget.
Sterke beskyldinger av faktisk art
Programmet «TV 2 hjelper deg» presenterte en test av et nytt brannslukningsapparat som endte med at selve slukkeren tok fyr.
Utvalget mente dette var en sterk beskyldning av faktisk art, og at klager (importøren av apparatet) skulle vært konfrontert med påstanden.
Derfor ble det brudd på VVP 4.14, den samtidige imøtegåelsen.
«Never check a good story»
Ikke la ønske om vinkling og dramaturgi gå på bekostning av etterretteligheten.
Når utgangspunktet for saken endrer seg, etter kildesjekk og kontroll av opplysninger, så må dette gjenspeiles i det publiserte. Troms Folkeblad ble felt fordi avisen beholdt vinklingen selv om faktum var endret, derav brudd på 3.2, kontroll av opplysninger.
En presisering publisert i ettertid, var ikke god nok for utvalget, og det ble også felt på VVP 4.13, feilaktige opplysninger skal rettes og beklages.
Det blir for utydelig
Utvalget mente innholdet publisert under satsingen «VG Familieliv» og i samarbeid med Rema 1000, ble for utydelig: Det er ikke åpenbart for leseren hva som er journalistikk og hva som er reklame.
Derfor brudd på VVP 2.6, om aldri å svekke det klare skillet mellom journalsitikk og reklame.
VG ble også felt på VVP punkt 2.2. fordi avisen blandet journalistiske NTB-artikler inn i annonsørinnhold, og at dette kan true journalisters integritet og troverdighet.
Også Dagsavisen papir ble felt på VVP 2.6 (skillet mellom journalistikk og reklame). Utvalget mente at annonser som benytter seg av journalistiske virkemidler må merkes for å tydeliggjøre for leseren at det dreier seg om en annonse.
Utvalget påpekte samtidig at «pressen ikke må kreve et for detaljert kunnskapsnivå om fonter, layout og andre journalistiske håndverksdetaljer for å kunne skille mellom redaksjonelle oppslag og reklame».
Frifinnelser
To medier gikk fri: Kapital og Her og Nå.
Klagen mot Kapital gjaldt påstander om at bladet hadde latt seg bruke som ledd i en hevntokt fra en eksmann. Utvalget kom frem til at Kapital på en akseptabel måte både har ført argumentasjon for og framskaffet dokumentasjon om at dette er forhold redaksjonen har vært seg bevisst og tatt hensyn til.
Eva Sannum tok imidlertid dissens, og endte på kritikk.
Klagen mot Her og Nå gjaldt blant annet bilder av barn uten samtykke fra begge foreldre. Utvalget uttalte at det er ikke et absolutt presseetisk krav at begge foreldre skal gi samtykke.
Samtykke må innhentes der medieomtalen kan oppleves belastende for barnet, noe utvalget ikke var relevant i dette tilfelle.
