Sverige setter stopper for databaser: – Ikke i nærheten av å ha det i Norge

Tirsdag slo svensk Høyesterett fast at nyhetsbyrået Siren ikke har lov til å distribuere rettskraftige dommer til sine kunder.

Dette betyr også at de ikke kan samle dommer og andre rettsdokumenter i søkbare databaser.

Jurist i Norsk Presseforbund, Sindre Granly Meldalen, sier til Medier24 at dommen kan få store konsekvenser for tjenestene som tilbyr databaser av rettsdokumenter.

– Men dette er tjenester vi ikke er i nærheten av å ha i Norge.

Han forklarer at siden Sverige har en helt annen åpenhet, hvor etterforskningsdokumenter offentliggjøres ved tiltale, er det snakk om helt andre dokumenter i disse databasene.

Konsekvenser i Sverige

Bakgrunnen for høyesterettsdommen er at flere domstoler i 2024 nektet å frigi offentlige dokumenter til Siren og andre juridiske databaser og viste til GDPR.

I dommen skriver Høyesterett at de «dokumentene, uansett i hvilken form de gjøres tilgjengelig, ikke kan gjøres tilgjengelig for allmennheten eller betalende kunder dersom allmennheten eller kundene derved får tilgang til personnavn, personnummer eller adresse til enkeltpersoner,». De slår også fast at Siren ikke han tilby søkbare dokumenter med denne informasjonen i sin database Acta Publica.

Avdekket svikt i domstolene:
– Overraskende og illevarslende

– For svenske journalister som har hatt god tilgang, vil det nok få konsekvenser, sier Meldalen.

Han legger til at mange norske journalister også nok har god nytte av slike databaser i Sverige.

– Det er mange saker i Sverige som har forgreininger hit. Men på enkeltsaker kan journalister enkelt ta kontakt med domstolene og få alle papirer knyttet til saken. Der frigis en god del dokumenter ved tiltale.

Norsk debatt

Han legger til at det er vanskelig å se nå hvilken praktisk betydning dommen i Sverige vil få.

– Kunne man hatt slike tjenester i Norge?

– Nei. Disse databasene forholder seg til svenske domstolers regler for åpenhet. I Norge har vi publisering av en del dommer og kjennelser i pressemapper, men liten grad av publisering til allmennheten. Og i Norge bruker man heller pressetjenesten til å finne journalistisk arbeid.

I Norge bistår også Domstoladministrasjonen i enkelte saker med å samle inn dommer. For eksempel da VG utredet overgrep innenfor idretten i 2020.

I Norge har debatten om mer åpenhet i straffesaker pågått i mange år.

I 2021 leverte Ragna Aarli en utredning der konklusjonen var at man bør i stor grad åpne for mer innsyn i straffesaker enn det er i dag.

I høringsrunden etter utredningen var både Høyesterett, Advokatforeningen, påtalemyndigheten og Datatilsynet kritisk.