NRK avdekker at flere dommer fra tingretten ikke blir offentliggjort, til tross for at de skal være tilgjengelige for pressen.
Domstoladministrasjonen innrømmer at tusenvis av dommer ikke publiseres som de skal, men hevder det skyldes menneskelig feil og ikke vond vilje.
NRK har gjennomgått og analysert et stort antall dommer over to år, og journalisten påpeker viktigheten av åpenhet og innsyn i domstolenes arbeid.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
I nesten to år har NRKs gravegruppe i region sørøst fulgt med på og kategorisert alle dommene fra tingretten.
De har blant annet funnet ut at du risikerer høyere dom om du har en eldre dommer, og at kvinner oftere får kortere dom enn menn.
De fant også ut at tingretten bare offentliggjør halvparten av alle dommene de skal.
– Jeg synes det er veldig dårlig, sier journalist og reportasjeleder Per Øyvind Fange.
Han har jobbet som nyhetsjournalist, og sier han har hatt «en liten hunch» om at ikke alt ble publisert. Likevel trodde han det meste kom ut.
Pressemappa hos domstolene
Journalister og redaktører kan få tilgang til en digital pressemappe på domstol.no.
Her skal dommer, berammelser og tiltaler ligge tilgjengelig.
Avgjørelser med offentlighetsbegrensninger skal være tilgjengelige i fysiske pressemapper i domstolene.
Dette er saker hvor det er lovbestemt at offentlighetens innsyn skal begrenses, for eksempel hvis det er mindreårige involvert.
De hadde tilgang til og leste 9019 dommer mellom mars 2022 og desember 2023. Samtidig har det vist seg at tingrettene har avsagt over 18.000 dommer.
Fange synes det er overraskende og illevarslende tall.
– Jeg synes det er et problem for medienes mulighet til å overvåke domstolen og holde oversikt over hva de driver med. At de svikter såpass fundamentalt i jobben med å publisere det gjør meg betenkt.
Noen dommer skal ikke i pressemappa, fordi det er begrensninger på dem (se faktaboks). Likevel bekrefter domstolsadministrasjonen at det er flere tusen saker som skulle vært i mappa som ikke er der.
– For dårlig
– Det er ikke noe vond vilje bak, det er rett og slett bare en forglemmelse.
Det sier kommunikasjonssjef i domstolsadministrasjonen, Yngve Brox. Han skulle ønske domstolene fikk lagt ut alt de skulle.
– Hva tenkte dere da dere fikk presentert tallene fra NRK?
– Vi tenker at dette er for dårlig, og at vi ønsker å komme oss dit vi skal, nemlig at alle saker som kan publiseres i digital pressemappe skal publiseres der.
Domstolene skal være åpne, og mediene skal ha tilgang sier han.
Håper på modernisering
Menneskelige feil er grunnen til at sakene ikke kommer ut. Brox forklarer at det er et tungvint og gammelt system de bruker, alle saker må legges inn manuelt og det er et høyt arbeidstrykk for mange.
Kommunikasjonssjef i Domstoladministrasjonen, Yngve Brox.Foto: Kent Olsen
– Fra domstolsadministrasjonen er vi veldig lei oss for det.
For domstolene som ikke legger ut alt de skal, får det ingen konsekvenser. Brox sier de likevel jobber og har årlige diskusjoner med tingrettene for å gjøre det bedre.
Når systemene skal moderniseres, håper Brox de kan få en enklere løsning.
– At det kan være med i flyten saksbehandlerne må gjennom, slik at når de skal legge ut en sak så blir det gjort riktig hver gang.
– Konfidensielt
Dommer som legges ut for pressen er tilgjengelig mellom fire uker og tre måneder før de forsvinner igjen.
Derfor har NRK måttet følge med kontinuerlig over nesten to år og samle data selv.
– Vi har tatt nøye avveielser med å gjøre det sånn, for det er jo en utfordring GDPR-messig, sier Fange.
– Vi mener at når vi har et konkret journalistisk prosjekt, og behandler dataene veldig konfidensielt, så har vi valgt å samle det til dette konkrete prosjektet.
Det var ikke aktuelt å søke innsyn hos domstolene for dommene som ikke var lagt ut i pressetjenesten.
– Det hadde selvfølgelig vært ønskelig, men det er en enorm jobb for domstolene å sende 9000 pdf-er. Så det har vi ikke bedt om.
Gått gjennom manuelt
NRK samarbeidet med organisasjonen Lighthouse Reports for å sortere dataene. Fange skryter av at de er gode på dataanalyser og på å håndtere store datamengder.
– Det har egentlig vært et veldig fint samarbeid, hvor vi har delt deler av vårt materiale i anonymisert form, slik at de kunne kjøre en del analyser. Det er de som har gjort at vi kunne komme til en konklusjon om at kvinner og menn dømes ulikt, sier Fange.
Også journalist Henrik Bøe har vært med på prosjektet.Foto: John-Andre Samuelsen, NRK
Først måtte NRK-journalistene selv gå gjennom alle dommene. Det har vært en stor jobb.
– De kommer som pdf-er, som alle er skrevet litt forskjellig.
Fange og de andre journalistene har lest alle og hentet ut nøkkelinformasjon.
De har blant annet sett på:
Navn på tiltalt og dommer
Hva de er tiltalt for
Hva de er dømt for
Om noen tok dissens, og på hvilke punkter
Hva som har vært skjerpende og formidlende omstendigheter
– Vi har brukt datajournalistiske metoder for å hente ut og systematisere det. Så ble neste steg for oss å krysse informasjonen vi hadde om de tiltalte og om dommerne med andre register.
De har blant annet sammenlignet med folkeregisteret og skattelister.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
