Nordlys merker fallet på papir, men vil ikke kutte frekvens: – Det er ikke utenkelig at vi blir den siste

Nordlys økte utgiftene med nesten ti prosent i 2023, fra 109 millioner kroner til 119 millioner kroner. Det viser årsregnskapet for fjoråret.

Avisen økte inntektene med 2,8 millioner kroner, fra 129,6 millioner kroner, til 133,2 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør i Nordlys, Helge Nitteberg, sier til Medier24 at 2023 var et krevende år.

– Vi opererer i en bransje som har noen tyngdekrefter, særlig på papir, og særlig annonser. Her går vi kraftig tilbake, sier Nitteberg.

Høster av investeringer

Annonseinntektene sank fra 49,7 millioner kroner, til 46,4 millioner. Samtidig økte abonnementsinntekene med 5,6 millioner kroner til 85,6 millioner.

Nitteberg legger til at 2023 var et år hvor de gjorde en del investeringer de høster godt av, både i fjor, i år og i årene fremover. Han viser blant annet til Amedias satsing på sportsrettigheter.

– Vi har allerede sett positive tegn knyttet til de investeringene. Det har også gjort det mulig for oss å vokse på abonnement, fordi vi kan tilby så mye tilbud som vi kan, med både direktesport, +Alt, og det lokale stoffet.

Nitteberg sier at veksten på abonnement gjør at inntektene øker, til tross for fallet på annonser.

– Samtidig øker kostnadene, som gjør at vi ender på et svakere driftsresultat, men fortsatt på et tilfredsstillende nivå, sier han.

KOMMENTAR:

Hvis vi slutter å behandle papiravisa som søppel, kan det hende den lever litt til

Øker digitalt

Nordlys endte fjoråret med et driftsresultat på 14,18 millioner kroner, en nedgang på 31,2 prosent.

Lønnskostnadene ble redusert med 10,6 prosent til 43,2 millioner kroner. Avisen hadde i 2023 13 færre årsverk enn året før.

Nitteberg forklarer det med omorganisering i annonsevirksomheten, hvor selgerne er flyttet opp i regionale selskaper i Amedia. 

– Hvordan ser 2024 ut så langt?

– Det som er veldig positivt er at vi i disse dager har en digitalgrad på abonnement på 80 prosent, og er blant de klart mest digitale avisene i landet, sier Nitteberg og legger til:

– Vi har også hatt en fin utvikling på opplag, selv om noe av det er kampanjedrevet, og vi ikke vet hvordan utgangen blir, sier han.

Nitteberg legger til at de også i år har klart å stabilisere annonsemarkedet i Tromsø.

– Men på papir er det selvfølgelig en vrien utvikling, i likhet med resten av bransjen.

Analoge brukere 

– Men med en så høy digitalgrad, vurderer dere da kutt i papirfrekvens?

Nå skal Posten levere avisa til 40 prosent av landets postkasser

– Vi nærmer jo oss ubønnhørlig. Men det er fortsatt store verdier knyttet til opplagsinntekter og annonseinntekter på papir, det er fortsatt lønnsomt. Men vi vet at vi er på lånt tid, vi er blant de siste seksdagersavisene, og det er ikke utenkelig at vi blir den siste, sier Nitteberg.

Han påpeker at den største utfordringen er den eldste gruppen med lesere.

– Vi ser at noen av leserne i den eldste gruppen bruker e-avis, og det er veldig fint. Men vi må være forberedt på at de aller eldste er en gruppe som leser så lite digitale liv, at vi aldri får de med oss over digitalt. Og vi skal gjøre det vi kan for å gi de et produkt de er glade i, men det er noen tyngdekrefter vi ikke rår over, sier han.

Nitteberg mener spørsmålet om papiravisens død og det digitale skiftet er blitt så stort at det er spørsmål for politiske myndigheter.

– Om man er tjent med å finne løsninger som gjør at de som forholder seg kun til analoge produkter kan få anledning til det, lengre enn markedsmekanismene sier.

Han legger til at avisen også er opptatt av å bygge for fremtiden.

– Vi bruker mye kraft på å utvikle nye produkter og videreutvikle de vi har, så vi skal klare å ta unna for papirfallet.

Nitteberg tror det blir spesielt viktig å være god på video.

– Vi ser at det er et viktig virkemiddel for å nå særlig unge, nye brukere. Skal vi erstatte papiravisleserne som går bort, må vi fylle på bakpå. Og da er video det vi må satse på.