Slik gikk Hele Historien-teamet fra kunstnisje til lytterstorm

– Jo mørkere virkelighet, jo flere synes det er verdt bryet, sier Hele Historien-prosjektleder Kjetil Saugestad.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 21.10.2022 - 11:50 Sist oppdatert 21.10.2022 - 12:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

(ULLEVAAL STADION): Under Radiodagene på Ullevaal Stadion fortalte Hele Historien-prosjektleder Kjetil Saugestad om hvordan fjorårets vinner i kategorien «faktabasert podkast» har blitt det den er.

Han har jobbet i Radiodok, som står bak NRK-podkasten siden 2008, som ifølge han er «forrige gang de lyste ut en stilling».

– Hele Historien-historien er egentlig en gjeng avdanka programsekretærer i femtiåra truet av nedleggelse, en gang var de helter, nå risikerer de å miste alt. Det kjedelige er at AppleTV har rappet dette grunnplottet og laget en serie, sier Saugestad og henviser til «Slow Horses».

Han forteller at Radiodok på nittitallet skulle være kunstnerisk og unikt.

Podkasten er Norges mest populære - slik skapte NRK serien

– Det er viktig å si hvor gildt det var før. Det var blomster og champagne, det var ikke så mange mediepriser, men alt skulle feires.

Men så mistet de sin faste flate, lørdager klokken 10.00 på NRK P2.

– Det ble som et tvangsekteskap med Ekko, fleiper Saugestad.

Hadde ikke tro på podkast

Han forteller at de på en konferanse oppdaget det han kaller et «wild card» fra svenske P3.

– De hadde gønnet på med formatet historiefortelling, og lagde 90 minutter lange dokumentarer som podkast. Og vi trodde podkast aldri kom til å ta av, vi mente vår nisje var der vi skulle være. Men vi så jo at den dokumentaren kunne vise til millioner i lyttertall.

Saugestad forteller at de etter pitch fra Sindre Leganger satte i gang konseptutvikling.

– Den første vi merket tok av var historien om Benjamin Hermansen. Til vår store forbauselse traff den unge folk, og folk som ikke var vant til å lytte til dokumentarer, forklarer han.

Siden den gang har teamet laget flere store dokumentarer som har nådd bredt.

– Jo mørkere virkelighet, jo flere synes det er verdt bryet, sier Saugestad.

P4-sjef ut mot NRK: – Går stadig i en mer kommersiell retning

Han viste til at de dokumentarene de hadde de beste tallene på var overgrepene i Alvdal, Christoffersaken, Drapet på Martine, Treholt-saken, 22. juli og Quislings Koffert.

– På sistnevnte hadde vi 450 000 nedlastninger på første episode. Jeg trodde nesten folk hadde lastet den ned flere ganger.

Lager film i hodet

Han forteller at de historiene de har slitt mest med å få leserne engasjert i, er de samfunnsaktuelle eller morsomme.

– Dokumentaren om EU-striden har vi slitt mye med.

Saugestad fortalte hvilke dogmer de bruker i sine fortellinger.

– Du skal kunne lage filmen inne i hodet. Så den skal være tidskronologisk. Kildene forteller i presens om det som skjer. Det skal være en varm og nøytral forteller. Det skal ikke være ingen vinkling eller agenda. Og det skal være historier med vendepunkt, klimaks og en slutt.

Han legger til at det også er viktig at programskaperen må ha lyst til å lage noe om temaet.

– Det må være en grunn, og gjerne noe ekstra. Men det er jo blant annet ti stykker som har pitchet inn Nokas-saken, sier han.

Han sier også at overgangen fra det smale kunstfeltet til å nå bredt ut med Hele Historien har passet han bedre.

– Jeg er først og fremst journalist. Jeg var nok ikke helt hjemme i kunstretningen. Programskaperne var gode på det, men jeg er nok mer hjemme i denne retningen.