Kortversjonen:
- NRKs nye dokumentarserie «Barnesykehuset» følger ansatte, pasienter og pårørende på Haukeland universitetssykehus. Serien har premiere i mars.
- Produksjonen har vært ekstra utfordrende på grunn av de strenge reglene rundt personvern for barn. Alle involverte, inkludert barn, har fått mulighet til å trekke seg fra serien, også etter filming.
- Til tross for kompleksiteten er NRK fornøyd med resultatet og mener serien er et viktig bidrag til å belyse hvordan samfunnet møter barns helsebehov.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Det siste halvannet året har NRK i Bergen jobbet med dokumentarserien «Barnesykehuset» som har premiere i mars. Serien følger ansatte, pasienter og pårørende på barneavdelingene på Haukeland universitetssykehus.
Prosjektleder Svein Haaland forteller til Medier24 at prosjektet har vært både spennende og ekstra utfordrende.
– Personsensitivt
Det som gjør prosjektet særlig komplisert er at det handler om barn og personsensitiv informasjon, forklarer Haaland.
– Derfor har vi helt siden starten vært nøye med å få tillatelse til å filme de vi filmer.
Han legger til at tillatelsene de fikk i starten kun handlet om film, ikke om publisering.
– Så har vi tatt en runde etter vi har klippet ferdig hvor alle igjen har fått godkjenne sin medvirkning. Og det er det samme om man er med i to sekunder eller i tre episoder.
Punkt 4.8:
Når barn omtales, er
det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for
barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til
eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister,
barnevernssaker eller rettssaker.
– Siden vi filmer på et sykehus, er bare det å bli gjenkjent på et sykehusområde personsensitiv informasjon. Og vi har vært opptatt av at dette skal være ryddig og trygt for alle.
Men tillatelsene har også gjort at klippingen av serien har blitt mer utfordrende.
– Noen av de vi har filmet, har sagt ja i første runde, men har kjent at når det kommer til publisering blir det for skummelt, sier han og legger til at noen også har ombestemt seg like etter opptak.
Haaland forteller at det til tross for dette, har vært overraskende få endringer.
– Vi har vært veldig spent. Desember og januar har vært helt avgjørende, vi har jo ikke visst hvordan dette ville gå før nå, en måned før publisering, sier han og legger til at han er fornøyd med hvor sporty de som stille har vært.
– Noen har trukket seg, men det har ikke skapt store endringer for hele serien. Enkelte ganger har vi vært nødt til å klippet om. Men vi har gitt oss selv fire uker buffer i sluttklippen. Dermed har vi hatt tid til en trygg håndtering av personsensitiv informasjon også i sluttfasen.
Involverer barna
I arbeidet med serien har Vær varsom-plakaten og punktet om barn, 4.8, vært til god hjelp, forklarer Haaland.
– Det gir oss en trygghet at vi har den å støtte oss til.
I serien er det barn helt fra fødsel til 18 år, med forskjellige helseutfordringer. Serien tar for seg både fødsel, død og alvorlige operasjoner.
– Barna evner i ulik grad å ta stilling til å bli filmet, forklarer Haaland og påpeker at for de minste barna er det pårørende som tar beslutningen på vegne av barna.
– Og jo eldre barna blir, jo mer blir de involvert.
Han legger også til at selv om foreldre er med på avgjørelsen om å delta, er det ikke nødvendigvis de som har siste ordet.
– Vi har vært nøye med at dersom det er motstand fra barna, tar vi de ikke med i serien, selv om foreldrene i noen tilfeller tenker at det er greit.
Haaland er klar på at serien er viktig i NRKs arbeid som allmennkringkaster.
– Vi hadde selvsagt gjort det lett for oss selv ved å velge bort barna. Men da ville vi ikke fått løfte fram et viktig tema, hvordan storsamfunnet imøtekommer behovene barn har for helsehjelp.
– Valgte bort akutte situasjoner
Haaland forteller at sykehuset har bidratt på å sette de ytre rammene for hva NRK kan være med på.
– Det er situasjoner hvor det er ekstra ugunstig å ha et TV-team hengende over seg. I denne serien har vi valgt bort akutte situasjoner. Det har gjort at vi har hatt mulighet til å planlegge bedre, og forberede både helsepersonell og pasienter på at vi er der under operasjoner eller andre krevende situasjoner, og alle involverte har fått mulighet til å trekke seg eller si ja til å delta.
Han er klar på at rammene også handler om god kommunikasjon.
– Vi har hatt et tett og godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen på Haukeland, og jobbet med grundig med å forklare pasienter, pårørende og ansatte hva som er målet med TV-serien. Det føler jeg vi har nådd ut med.
– Vi har fått en helt unik tilgang. Nå gleder vi oss veldig til å kunne vise fram hvordan livet er på sykehuset.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
