Erna Solberg (fra venstre), Tonje Brenna og Ingvild Kjerkol var de eneste tre kvinnene blant de ti mest omtalte personene i Norge i 2023.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen (Høyre)/Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet

Antallet kvinner i mediene er stabilt lav: – Noe av årsaken ligger hos mediene selv

Norske medier skriver stabilt mest om menn - også på kvinnedagen - viser en fersk analyse fra analysebyrået Retriever.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal NYHETSREDAKTØR

Publisert 08.03.2024 - 06:00 Sist oppdatert 08.03.2024 - 10:17

Kun tre kvinner var blant de ti mest omtalte personene i norske medier i 2023, og kun ti kvinner var blant de 50 mest omtalte.

Denne trenden har vært tilnærmet stabilt lav de siste fem årene, viser en fersk analyse fra medieovervåking- og analysebyrået Retriever som Medier24 har fått tilgang til.

Retriever har sett på kjønnsfordelingen blant de 50 mest omtalte personene fra 2019 og fram til 2023 i anledning kvinnedagen fredag 8. mars.

Datagrunnlaget inkluderer alle artikler publisert i norske redaksjonelle medier - på nett og papir, opplyser Retriever.

Se oversikten i tabellen under

– Årsakene er mange

Antallet kvinner på topp-50-listen var 12 både i 2019 og 2020, litt opp til 14 og 15 i henholdsvis 2021 og 2022, før det falt ned på kun 10 kvinner i fjor.

Retrievers norgessjef Guro Lindebjerg er ikke overrasket over trenden.

– Årsakene til ubalansen er selvsagt mange. Først må man se tallene som en indikator på strukturelle ulikheter på samfunnsnivå, sier hun til Medier24.

NRK Radio skal kun spille kvinnelige artister

– Flere menn i ledende posisjoner er en åpenbar komponent. I tillegg speiler medieomtalen en større interesse for mannlige idrettsutøvere, spesielt innen fotball. Dette gir store utslag når vi teller mest omtalte personer, påpeker Lindebjerg.

Hun mener samtidig også mediehusene bør gå litt i seg selv.

– Noe av årsaken ligger sannsynligvis også hos mediene selv – i redaksjonene. Jeg hører ofte om mannsdominerte kildelister og journalister som ikke får kvinnelige talspersoner til å stille, sier Lindebjerg.

– Mangel på tid og ressurser fører til at de samme menneskene kommer til orde gang på gang. Dette kan også føre til at journalistikken ikke utfordrer samfunnsmønstre, sier hun.

Lindebjerg frykter kjønnsubalansen i mediene kan føre til systematiske ulikheter i samfunnet for øvrig.

– Mangel på kvinnelige forbilder innen finans er et eksempel. Det kjennes kanskje fjernt for unge jenter å velge en retning som i svært stor grad representeres av menn i mediene, sier hun.

– Mediene har makt til å forme både holdninger og forbilder, gi rom og plass til ord og meninger. La oss ikke undervurdere denne makten, sier Lindebjerg.

Retriever-sjef Guro Lindebjerg oppfordrer norske medier å gå litt i seg selv når de jakter kilder til saker.

Omtale på kvinnedagen

Retriever har også undersøkt kjønnsfordelingen i artikler som er publisert på kvinnedagen - 8. mars - i de samme årene.

Der er tallene isolert sett litt bedre, men omtalte menn er fortsatt i flertall.

– Ser vi på helheten i mediebildet 8. mars, finner vi heldigvis litt mer oppløftende tall. I anledning årets kvinnedag har vi analysert alle redaksjonelle artikler publisert på denne datoen de siste årene. I likhet med alle andre målinger Retriever har gjort på kjønnsbalanse, finner vi at norske medier skriver mer om menn, også på kvinnedagen, forteller Lindebjerg.

– På fjorårets kvinnedag finner vi at 43 prosent av alle personer nevnt eller omtalt i norske medier er kvinner. 8. mars 2021 var tallet 41 prosent. Selv om dette er positive tall for kvinnedagen, mener jeg samfunnet vårt hadde hatt godt av en mer balansert fortelling også resten av året, sier hun.

Se oversikten i tabellen under

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no