Avisen Gudbrandsdølen Dagningen (GD) er den største frittstående lokalavisen igjen i Norge. Avisen eies 40 prosent av Amedia, mens det lokale eierselskapet Gudbrandsdølen AS eier resten.
Eierselskapet er et folkeaksjeselskap som består av 1.376 aksjonærer fordelt på noen
store og veldig mange små aksjonærer.
Striden om aksjene i Gudbrandsdølen AS har vart i mange år. Flere store aksjonærer har de siste årene jobbet hardt for å endre vedtektene, slik at at de kan øke sin eierandel.
Vedtektene har strenge regler for hvem som kan kjøpe aksjer, eie aksjer, og ikke minst hvor mye de kan eie.
Barn og søskenbarn
Den største aksjeposten i Gudbrandsdølen AS tilhører selskapet. I tillegg eier medieinvestor Odd Øie aksjer gjennom sitt selskap Lillehammer Kultur AS. Både sønnen og søskenbarnet til Øie er også blant de største eierne.
Øie er ikke fersk aksjonær i selskapet. Han kom første gang
inn som aksjonær i 1984, da en aksjeutvidelse ikke ble fulltegnet. Den gangen fikk
han kjøpe 55 aksjer.
Da Øie senere forsøkte å kjøpe seg opp med flere aksjer, ble
oppkjøpet ikke godkjent, og Øie og selskapet endte med flere runder i retten. Grunnen var at han ikke hadde lokal tilknytning. Det endte til slutt med at hans søskenbarn overtok aksjene.
I 1994 vedtok generalforsamlingen at ingen kan eie mer enn
fem prosent av aksjene.
Flere av aksjonærene mener at denne regelen ikke er vedtektsfestet, og dermed ikke gjelder.
Etter hvert kjøpte Øie seg leilighet og meldte flytting til Lillehammer, og uttalte den gang til GD at selskapet ikke lengre kan ta han på at han ikke bor i distriktet.
Ifølge GD kontrollerer Øie over 20 prosent av aksjene gjennom sitt selskap, slektninger, kjenninger og samarbeidspartnere. Han sitter også i styret til både selskapet og GD, fram til generalforsamlingen torsdag.
Mange sender fullmakt
Sammen med flere
store aksjonærer i selskapet, er han pådriver for å få endret vedtektene, slik
at lokalt eierskap, forkjøpsrett og taket på fem prosent lettes på.
Han får støtte fra blant annet Odd Harald Mork, som både i flere leserinnlegg i GD og på generalforsamlingene, har kritisert både vedtektene, styret og
styreleder. Mork har påpekt at styreleder, som ikke eier aksjer, har majoriteten
av stemmene ved generalforsamling, fordi mange av aksjonærene sender inn
fullmakt til styrelederen for sin stemme.
I vinter foregikk det en heftig debatt i flatene hos GD, hvor både aksjonærer og styret sloss om hvordan reglene skal forstås.
Selskapet har tidligere i år hatt to ekstraordinære
generalforsamlinger for å stemme over vedtektsendringer. Begge gangene har Øie
og de andre storaksjonærene blitt nedstemt.
For reglene for å få igjennom endringer er at man skal ha flertall i stemmer, i tillegg til to tredjetalls flertall i antall aksjer. De få store aksjonærene har ikke stemmeflertall, men har aksjeflertall. Derfor får ingen av sidene gjennom vedtak.
Problematisk brev
I februar skapte Øie på ny konflikt i mediehuset og eierselskapet,
da han sendte brev til aksjonærer i selskapet hvor han tilbød å kjøpe aksjer
for 1000 kroner per aksje, gjennom sitt selskap Lillehammer Kultur.
Brevet skapte furore, da Øie brukte logoen til
Gudbrandsdølen i brevet. Styreleder uttalte at han vurderte å anmelde Øie for
brevet.
Øie sa den gang til NRK at det var en glipp og han la seg
flat. Forholdet ble ikke anmeldt.
I 2022 var det også spisse fronter i styret. Under generalforsamlingen i 2022 sammenlignet Øie styrelederen
med Putin. Det skjedde etter at generalforsamlingen skulle stemme over et ekstraordinært honorar til styreleder. Øie gikk senere ut med en offentlig
beklagelse.
Medier24 har forsøkt å komme i kontakt med Odd Øie, som ikke har besvart våre henvendelser.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
