iLevanger-redaktør Gaute Ulvik Haugan.
Foto: Privat
#Sommerpraten
Redaktørens foto-flause: – Lærte at digitalisering faktisk er helt ok
Redaktør Gaute Ulvik Haugan oppsummerer iLevangers første år, og ser tilbake på gamle flauser i #Sommerpraten.
I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.
Neste ut er redaktør i iLevanger, Gaute Ulvik Haugan.
– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2021?
– Siden vi startet helt splitter ny avis i desember i fjor er nok den mest nærliggende beskrivelsen «hektisk». Deretter spennende og jævlig gøy. Om jeg skal svare medieanalytisk, så har det vært en åpenbaring for en ihuga papirjournalist å bli redaktør for en nettavis. Etter én måned på lufta hadde vi 1.500 abonnenter i en kommune med 20.000 innbyggere, en tøff konkurrent og en godt tilstedeværende mor-avis. Vi ligger fortsatt godt over budsjettmålene, og jeg ser egentlig ikke annet enn lys i tunellen. Men det er likevel ikke til å komme unna at det er et stort og tungt skip vi skal snu fra papir til nett - og da tenker jeg ikke på leserne, men bransjen og vår egen tankegang om innhold og presentasjon.
– Jeg har alltid holdt samfunnsoppdraget høyest, og stoler fortsatt mer på redaksjonens magefølelse enn statistikken. Likevel må jeg innrømme at jeg gløtter på tallene innimellom - men jeg tror det er vanskelig å styre innholdet i en liten lokalavis kun etter søylegrafer.
– Hva er årets flause til nå?
– Så langt i iLevangers korte liv kan jeg faktisk ikke komme på noen. Men min generelle holdning til livet er jo at de beste minnene oppstår når ting ikke går som de skal. Så jeg øyner fortsatt muligheter …
– Hjemmekontor - ja eller nei?
– Jeg har vel aldri jobbet så intenst og godt som fra pinnestolen på kjøkkenet under virusutbruddet i fjor. Men det var veldig ok å få samlet en egen liten redaksjonskohort i iLevanger på tampen av året. Vi har nok som tre særinger uten familie og liv vært mer samværende enn hjemmeværende siden vi gikk på lufta. Men jeg må innrømme at det innimellom er lettere å få gjort ting som redaktør hjemmefra enn fra kontoret rett innenfor glassvinduene og inngangsdøra i redaksjonslokalene. Likevel trives jeg utvilsomt best på en pulserende desk. Så det korte svaret er vel nei …
– Hva gjør du i sommer?
– Jeg har hatt én uke ferie så langt. Jeg håper jeg skal klare å skvise ut en til før snøen legger seg igjen. Men det blir nok hovedsakelig jobb, gitt …
– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?
– Da legger jeg bort og skrur av alt! Jeg vil helst ikke ha verken push-varsler fra avisa, mail eller varselspling fra politiet. Så finner jeg meg et kafébord og en stout i en avsides norsk fjord og leser bøker om vikingene. Eller … det skal iallfall gjøre en eller annen gang.
– Hva er den største tabben du har gjort på jobb?
– Jeg mener jeg sa opp feil leder i helseforetaket på førstesiden en gang. Men jeg klarer ikke å finne den igjen. Og da har det vel ikke skjedd. Så da må det bli da jeg under fotopraksisen min i Adresseavisen skulle ut med Magne Vik på reportasje hos en familie som nettopp hadde mistet huset i brann. På vei hjem skulle jeg spole tilbake filmen i min Nikon F3, men motoren sluttet aldri … Hele oppdraget var selvfølgelig gjort uten film i kameraet. Så da rygget vi opp på gården igjen og sa at vi nok også måtte ha noen bilder med fargefilm - i tilfelle vi fikk fargeoppslag.
– Av en slik historie lærer man at digitalisering faktisk er helt ok. Og at man begynner å bli tilårskommen.
– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?
– Til de unge og uerfarne: Prøv alt. Du har ikke tatt denne sommerjobben for å tjene penger, men for å bygge erfaring. Når kattene er på staycation kan dere danse på bordet og jobbe med både politikk, postlister, næring, krim, foto, podcast, sport, petit, portrett, fredagskos og rusproblemer. Sug til dere opplevelser og stå fremst i skoa når dere blir jagd ut på oppdrag. Ikke prøv å finn opp kruttet i sommer. Det er nok bedre for referansen å løse en tildelt oppgave godt, enn en egen idé dårlig.
