Advarte selv mot grepet. Forsvarer bruk av «Marius Borg Høiby-saken»

– I noen tilfeller er selve saken uløselig knyttet til en bestemt person, sier VGs sjefredaktør Gard Steiro.

Torill Hovd Henriksen Journalist

Publisert 22.11.2024 - 09:19 Sist oppdatert 22.11.2024 - 09:35

– En av de tingene vi har lært opp gjennom årene er at vi ikke skal kalle sakskomplekset opp etter navnet på de som har gjort noe, sa VGs sjefredaktør Gard Steiro i forrige episode av podkasten «Mediebobler».

Temaet kom opp under en diskusjon om den pågående «Frosta-saken», et sakskompleks der VG ikke har valgt å oppkalle sakskomplekset etter tiltaltes navn, selv om de identifiserer den tidligere kommuneoverlegen.

Steiro trakk fram «Tønne-saken» som eksempel. Den tidligere helseministeren Tore Tønne tok sitt eget liv etter han var forkynt en tiltalebeslutning fra Økokrim.

Sjefredaktøren pekte på at mediene skal vise varsomhet når det gjelder bruken av slike saksnavn, fordi det kan pålegge ekstra belastning for enkeltpersoner som allerede er under et stort medietrykk.

Slik så forsiden av VG.no ut onsdag. «Marius Borg Høiby»

Da Marius Borg Høiby møtte til fengslingsmøte onsdag, hadde saken stikktittelen «Marius Borg Høiby-saken» på VG-fronten.

Medier24 har spurt Steiro om hva han tenker om bruken i lys av uttalelsene hans i «Mediebobler».

– VG er generelt varsomme med å knytte navn til store sakskomplekser fordi vi vet at det kan øke belastningen for de involverte, men i noen tilfeller er selve saken uløselig knyttet til en bestemt person. Da blir det mer komplisert, svarer Steiro i en SMS til Medier24.

– VG har ikke innført noen vignett eller tilsvarende som kobles til dekningen av etterforskningen av Marius Borg Høiby, men vi har i enkelte tilfeller benyttet begrepet Borg Høiby-saken i stikktitler i artikler og video. Virkemiddelet benyttes med varsomhet.