Dag Henden Torsteinsen er advokat for NRK i saken.

NRK måtte utbedre gaminghuset for vel én million. Ekspertene er uenige om det var nødvendig

Saksøktes vitne mener NRK kunne ha pusset opp millionvillaen billigere. NRKs ekspert mener utbedringene var nødvendige.

Publisert Sist oppdatert

(OSLO TINGRETT): NRK og forsikringsselskapet Anticimex har denne uken møttes i retten etter at NRK har avdekket vannskader på gaminghuset de kjøpte av Knut Wisting sommeren 2021.

NRK betalte 16,4 millioner kroner for villaen, og har brukt over 30 millioner totalt, som inkluderer oppussing og studio.

NRK har saksøkt selger og krever nå i overkant av 900.000 kroner i erstatning. Wisting selv forklarte onsdag at han angrer på salget.

Sakkyndig vitne Magnus Weie Hem er kalt inn for Anticimex. Han forklarer at han mener funksjonskravet for takterrasse og gangbrua og inngangsdøra har vært ivaretatt da bygget stod ferdig i 1986.

– Ja, det vil jeg si. Det er mye som tyder på at det har vært ivaretatt fra dag én. Min oppfatning er at huset er gjennomprosjektert og har gjennomtenkte løsninger, sier han.

– Broen er en spesiell løsning. Jeg blir overrasket hvis man ikke har tenkt gjennom en fuktsikker løsning på en slik konstruksjon.

Hem har ikke vært på befaring, men har basert seg på bilder og dokumentasjon i saken.

På det ene bildet mener han at han kan se at det har vært lagt membran ved ytterdøra til gangbrua.

Tidligere eier Knut Wisting har tidligere forklart at han byttet døra i 2010, og at da kan han ha tatt med seg membranen.

Så oppdaget han fukt, og utarbeidet skaden med å legge betong.

– Er det nå, etter snart 40 år, å forvente at det tettesjiktet (tetteløsning) som vi legger til grunn har vært etablert her, at det fortsatt fungerer etter sin hensikt?, spør Anticimex sin advokat.

– Du kan ikke forvente det uten videre. Det har passert 35 år som er ytre rammen av forventet levetid. Her vil det kunne komme en skade når som helst. Det er ingenting som tyder på fuktgjennomtrenging her fra dag én, svarer Hem.

Han mener også at funksjonskravet har vært ivaretatt da takterrassen ble bygget.

– Jeg er usikker på fallforhold, men mye tyder på at vannavrenning har fungert over tid, kommenterer han.

Mener det kunne vært gjort rimeligere

NRK har gjort omfattende utbedringer på huset, og blant annet senket gangbrua for å få vannet til å falle fra huset og ikke mot.

Hem mener det kunne vært gjort på en billigere måte.

– For å kunne lage lokalt fall fra veggen vil jeg si at man kunne satt inn en dør som er litt høyere slik at man får fem centimeter langt opptrinn. Da ville man ivaretatt det. Samtidig kan man fornye tettsjiktet som var der, forklarer han.

– Kombinerer man løfting av dør sammen med å fornye tettesjikt så løser man det. Det skal være uproblematisk og mye rimeligere.

Han synes også at utbedringskostnadene på takterrassen er «fryktelig høye».

– Jeg synes arbeidsprosessen her har vært langt mer omfattende en man kunne ha trengt, sier han.

I takstrapporten er terrassen gitt tilstandsgrad to, basert på visuell kontroll.

– Jeg mener at dette stemmer godt med opplysningene som takstmann kunne gi på tidspunktet han laget tilstandsrapporten. Det er ikke stort mer han kunne oppdaget, og jeg synes han har formidlet risikoen på en god måte, sier han.

– Viktig med dobbel sikring

NRK har hentet inn Jan Schau som sitt ekspertvitne.

Han har vært på befaring på huset etter utbedringer ved gangbrua, samt på befaring da takterrassen ble åpnet opp.

Han forklarer at løsningen med gangbrua kan fungere hvis det er gjort ekstraordinære tiltak ved huset.

– Men her har jeg skjønt at det er et ett-trinns tettesystem. Det burde være et totrinns tettesystem med et belegg som fanger opp det lille lekkasjevannet som svetter gjennom, sier han.

Nevnte Wisting har tidligere forklart at det i 2015/2016 ble lagt betong. NRKs advokat spør om det er egnet som tettesjikt under døren.

– Det må ha tettemiddel oppå seg. Betong er ikke vanntett. Man må ha membran eller beslag oppå for at det skal være tett.

Han får også spørsmål om det kan ha vært tettesjikt der tidligere.

– Det kan ha vært en form for tettesjikt der. Så går det tid og det forvitrer over kanskje 10-15 år, forklarer han.

– Er det feil fra byggeår?, spør NRKs advokat.

– Ja, det er feil fra byggeår. Hadde membranen vært lagt inn under dekket så hadde ikke dette skjedd.

Han sier han synes det er rart at situasjonen ikke har blitt tatt tak i på en bedre måte, og sier at det NRK har gjort av utbedringer tilfredsstiller forskriftskravet.

– Jeg legger veldig vekt på tettesystemer oppå. Det er så viktig at det er dobbel sikring hvis det heller mot bygningskroppen. Nå, når vannet faller ut, fungerer det som er gjort nå, sier han.

Fant våte bjelker

Under befaringen på terrassen åpnet NRK opp.

– Da så vi opp i konstruksjonen at bjelkene er våte, trekonstruksjonen og platene over er våte og fullstendig råtnet på et visst område, forklarer han.

– Noen steder er det klissvått i trebjelkene, og andre steder er det vesentlig tørrere. Skaden med alvorlig råteskade er ganske lokal.

Han reagerer også på måten terrassen er bygget opp.

– Da vi åpnet takbelegget ligger det et annet takbelegg under. Det øverste er asfalt-takbelegg, og under er det et PVC-takbelegg. Mellom de to ligger det en tynn glassfilt. PVC og asfalt-takbelegg fungerer ikke sammen, forklarer han.

– Jeg synes det er lite fagmessig å bruke to typer takbelegg oppå hverandre, sier han, tror det har blitt gjort etter at bygget stod ferdig.

Det ble også funnet gipsplater fra 1986 med skjolder.

– Her har det etter min vurdering vært et vanninnsig som har startet tidlig, med veldig lite vann slik at det ikke synes innenifra. Det var heller ikke synlig inne da NRK var på befaring de første gangene. Likevel finner de disse store, omfattende råteskadene i taket over. Skjoldene viser at det har vært vann til stede flere ganger, forklarer han.

Han opplyser at det også er funnet soppdannelser.

Retten ble hevet torsdag ettermiddag. Det er ventet domsavsigelse i saken senere i vinter.

Powered by Labrador CMS