Onsdag ble mannen som drepte Fevziye Kaya Sørebø på Frogner i 2021 dømt til 13 og et halvt års fengsel.
Han har erkjent å ha avfyrt ni skudd mot Fevziye Kaya Sørebø i Tostrups gate, som traff henne i hodet og halsen - hun døde nærmest umiddelbart.
Mannen har erkjent straffskyld, og har godtatt dommen. Dommerne var uenige, men han fikk medhold i retten i at han handlet i affekt.
TV 2 og VG er de eneste store mediehusene som har valgt å identifisere drapsdømte så langt.
– Brutal karakter
– Vi tar alltid en vurdering på om vi skal identifisere i såpass alvorlige drapssaker som det er snakk om her. I dette tilfellet landet vi på identifisering etter samlet vurdering av flere ting, skriver nyhetssjef Fredrik Kirkevold i TV 2 i en SMS til Medier24.
– Drapet skjedde i en fredelig gate klokken 08.30 om morgenen med mange vitner, og saken skapte frykt i befolkningen. Drapet var av en svært brutal karakter. Han skjøt henne ni ganger i hodet og halsen.
«I denne saken legger den samlede rett til grunn som bevist at tiltalte over tid har hatt tanker
om å ta livet av Fevziye Sørebø», heter det i dommen.
Kirkevold skriver at selv om mannen ikke ble dømt for overlagt drap, er drapstankene over tid et element som taler for identifisering.
– I tillegg har han tilstått å stå bak handlingen og godtok dommen rett etter at den ble forkynt.
– Vanskelige avveininger
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG opplyser at de har vurdert identifisering i flere omganger, helt siden hendelsen fant sted.
– Det har vært vanskelige avveininger og vi har gått runder med aktørene også i forkant av tingrettsdommen for å kartlegge alle momenter.
– Når vi nå har valgt å identifisere skyldes det først og fremst hendelsens karakter og dommens alvor. Drapet skjedde på midt på dagen på åpen gate og i et folketett område. I dommen blir det vist til at drapet hadde et preg av en henrettelse. Offentligheten har i så alvorlige saker som denne et berettiget informasjonsbehov.
Det har også vært argumenter som har talt mot å identifisere, påpeker hun.
– I denne saken var det særlig hensynet til domfeltes familie som veide tungt, og belastningen det vil innebære for han.
