Fredag kveld ble NTB-fotograf Javad Parsas bilde av eksiliranere i Norge kåret til Årets bilde i 2022 av Pressefotografenes klubb.
Juryens begrunnelse:
Årets bilde er et rørende og sterkt bilde. Det er en god skildring av hvordan det er å være på utsiden av Iran og bevitne den dramatiske revolusjonen som pågår der. Det er en stille og desperat motstand i bildet, som man får en klump i halsen av. Situasjonen påvirker så mange i diasporaen, og det er fint å se menn i bildet også. Dette påvirker alle iranere, alle mennesker. Samtidig er det den første feministiske revolusjonen, som er viktig i en tid med mange tilbakeslag. Et ikonisk bilde som peker mot fremtiden.
Fotograf Helge Skodvin stusser over valget av Årets bilde.
– Jeg vet det er juryen som bestemmer, men hallo, helt seriøst, dette bildet er jo ikke det beste pressebildet som ble tatt i 2022. Langt i fra. Her mener jeg juryen har gått på en smell, skriver han på Facebook.
Til Medier24 sier han at han ikke synes det er et spesielt godt bilde, og kaller juryens begrunnelse for pompøs.
– Journalistisk er det et sterkt bilde, men som fotografi så treffer det ikke meg, sier han.
Han understreker dog at det ikke er kritikk av fotograf Parsa, og ønsker ikke å ødelegge gleden av å vinne prisen.
– Det er litt metabilde. Folk sitter og ser på noe som skjer langt vekke. Jeg skjønner at det ikke er mulig å reise dit, men jeg tenker at journalistikk handler om å være til stede, sier han.
– I år var det det journalistiske som vant. Det er sikkert greit. Jeg var bare uenig. Det var ikke noe mer enn det.
Skodvin har sendt inn bilder i flere år, og vunnet priser, men i år ble han ikke nominert. Han avviser at han er bitter.
– Jeg er overhodet ikke bitter. Jeg har vært med lenge og vunnet mye. Jeg har ikke grunn til å være frustrert, sier han.
Skapt debatt
Utover lørdagen forteller han at han har fått flere henvendelser fra folk som mener det samme om valget av Årets bilde.
I kommentarfeltet til Skodvins innlegg er det derimot splittet.
– Eg er samd med juryen, ein må sjå bildet i kontekst rundt det som skjer blant persiske kvinner både i Iran, i Norge og heile verda, skriver Geir Bjarte Hjetland fra NRK.
– Bildet er sterkt og ladet, med følelser. Det er ikke umiddelbart. Det trenger kontekst, som de aller fleste bilder, skriver Espen Rasmussen fra VG.
– Uansett om vi er enige eller uenige om Årets Bilde, er det bra for det journalistiske bildet at det blir debatt, kommenterer fotograf Otto von Münchow.
Mange uttrykker også at de setter pris på at Årets bilde skaper debatt.
– Vi skulle hatt mer debatt, rundt fotojournalistikk, rundt fotografiets rolle i et moderne mediesamfunn, rundt prisutdelinger, rundt valg av bilder som publiseres, skriver kommunikasjonsrådgiver Lars Idar Waage.
– Fint med ulike blikk
Den nye lederen av Pressefotografenes klubb, Cicilie S. Andersen, sier til Medier24 at hun tenker ingenting er bedre enn at bilder skaper debatt.
Hun har ikke rukket å lese alle kommentarene i Facebook-tråden, ettersom hun er på reportasjereise.
– Det er helt strålende at bildet skaper en arena hvor folk kan reflektere, diskutere og dele sine tilnærminger til fotografiet. Kloke tanker er til for å deles og jeg blir bare glad av å se fotojournalistiske diskusjoner fylle kommentarfeltene
Hun mener det gjelder for både bransje-folk, og de som normalt ikke har like mye tanker om fotojournalistikk.
– Når det kommer til hvorvidt jeg er enig med Skodvin eller ikke, tenker jeg fortsatt at det er fint med ulike blikk på fotografi. Men dersom han forveksler Parsas bilde med publikum på Litteraturhuset, så burde han kanskje se litt nærmere. For meg er det et bilde fullt av følelser som treffer meg rått og direkte i hjerterota.
Hun mener juryen har gjort et godt valg og at dette er et bilde som står seg i historiebøkene.
Marte Christensen, som er Andersens forgjenger som PK-leder, er også glad for at bildet skaper debatt. Hun mener Årets bilde er et mektig bilde.
– Javad M. Parsa som har tatt bildet, er selv eksiliraner og kan kanskje formidle følelsene til disse menneskene så godt nettopp fordi han kjenner på dem selv. Det er seks år siden han har sett sine egne foreldre i Iran fordi han risikerer å havne i fengsel hvis han reiser tilbake, sier hun til Medier24.
