Mener mediene forskjells­behandler flyktninger på bakgrunn av hudfarge

Torsdag gjestet dokumentarist og journalist, Kristina Quintano, Debatten på NRK, der diskusjonstemaet var om Norge forskjellsbehandler flyktningstrømmen fra Ukraina og andre alle som eksempelvis flykter over Middelhavet i farefulle båtferder.

Hun mener mediedekningen av det som skjer i Ukraina viser at det er en forskjell på melaninrike mennesker og hvite mennesker.

– Middelhavet er også vårt nærområde. Det druknet femti mennesker for noen dager siden, og det skylte opp syv lik på Lésvos denne uken. Hadde de menneskene vært hvite, så ville vi hørt om den, sa Quintano på Debatten.

Hun understreket også at flyktninger fra Ukraina trenger den beskyttelsen som de har krav på.

– Gir lite klikk å skrive om flyktninger

Quintano har dokumentert mennesker som flykter over Middelhavet i to tiår.

I tillegg til Facebook-siden Budbringeren fra Helvete, har hun også gitt ut en bok om disse historiene.

Hun utdyper overfor Medier24 at hun mener dekningen av melaninrike mennesker på flukt ofte blir borte i andre store saker, med unntak av få perioder hvor det skjer veldig store kriser.

– Disse menneskene i Middelhavet drukner to ganger. Først drukner de fysisk, også drukner i dekningen av andre mediesaker, sier Quintano til Medier24.

At norske medier nå dekker Ukraina-krigen og de som er rammet av den bredt, har hun stor forståelse for.

– Men Ukraina har bare vart i to uker. Det druknet mennesker stadig vekk også før dette. Da druknet de i andre mediesaker som strømkrisen, sier hun.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Jeg tror det gir lite klikk å skrive om flyktninger. Leserne er empati- og krise-utmattet. Vi er skapt slikt at vi bare klarer en krise om gangen, svarer Quintano og trekker frem Talibans inntog i Kabul i fjor.

– Vi holdt kanskje fokus på Afghanistan i to uker før det forsvant. Det er ingen oppfølging, og da tror folk at det går bra i Afghanistan. Det har heller ikke vært noen oppfølging på flyktningstrømmen over Middelhavet.

– Men mener du virkelig at det er rasistiske bakenforliggende årsaker til hvordan mediene dekker slike humanitære kriser?

– Det vet jeg ikke. Jeg vil ikke påstå at mediene er rasistiske. Men jeg tror det gir lite oppmerksomhet hos leserne. Jeg beskylder ikke enkelt-journalister, men det er det kollektive journalistiske maktspråket som er polariserende, sier Quintano.

Pressepodden

NRK-veteranen Gro Holm vet ennå ikke om hun kan dra til Russland som korrespondent

Flyktninger eller migranter

– Men hvordan kan du slå fast at det er hudfargene som ligger bak vurderingen her til mediene, og ikke andre mekanismer som vi kjenner fra journalistikken?

– Det druknet like mange mennesker i Middelhavet for to uker siden. Det druknet flere tusen mennesker på ruten over Atlanterhavet og Middelhavet i fjor. De fleste som drukner blir aldri registrert fordi ingen har sett båten synke, svarer hun og fortsetter:

– Det forsvinner hele båter som vi ikke aner hvor blir av. Det drukner mennesker selv når vi har nøyaktig GPS-posisjon på hvor de befinner seg fordi kystvakten nekter å rykke ut. Jeg går ikke med på at det ville ikke skjedd med hvite mennesker, sier hun.

Quintano reagerer også på medienes bruk av begrepene «flyktninger» og «migranter».

Hun reagerer på at enkelte journalister betegner dem som nå kommer fra Ukraina som flyktninger, mens dem som kommer med båter over Middelhavet blir omtalt som migranter.

I 2015 publiserte Journalisten en artikkel om nettopp denne begrepsbruken i media om dem som risikerte livet sitt i båt over Middelhavet.

Da sa Sylo Taraku, daværende leder i LIM-nettverket (likestilling, integrering, mangfold) at en slik samlebetegnelse som migrant ikke nødvendigvis bør oppfattes som noe reduserende.

– Hvor enkelt er det egentlig for journalister å vite hvordan man skal bruke disse begrepene?

– Til nød kan man bruke flyktninger og migranter. Men når man snakker om mennesker på flykt, så trenger man ikke å definere deres juridiske status. Vi har ikke noe godt ord på det, og jeg pleier å bruke det engelske ordet «displaced».

– De er uansett fordrevne, enten om de er fordrevne på grunn av sult, flom, krig eller andre katastrofer. Jeg tenker at medienes rolle kanskje er å finne gode ord. Det er to helt ulike ord med ulike juridiske beskyttelse og krav.

– Med denne kritikken, hva ønsker du at mediene skal ta til seg og gjøre fremover?

– Jeg tenker at man skal være varsom med språket sitt når man omtaler mennesker som uansett årsak har valgt å måtte forlate sitt hjemland. Uansett hva og hvordan dere dekker, bruk språket med omhu for journalister sitter med verdens skarpeste våpen, nemlig pennen, sier Quintano.

Forsker med bønn til mediene: – Slutt å bruke ord som «atomknapp»