Det melder Ivar Kvistum selv på sin Facebook-side.
Til Medier24 utdyper han at begrunnelsen om å gi seg er for å følge en gammel drøm om å bli frilanser.
– Jeg har laget meg et lite enkeltmannsforetak med utgangspunkt i at jeg skal drive med fagpresse som er min lille nisje i medieverdenen, sier han.
Han bytter samtidig ut redaktørhatten i Handikapnytt med to nye redaktørhatter.
– Jeg skal være redaktør for HMS-magasinet. I tillegg skal jeg være redaktør i et fagblad som heter Maleren. Jeg er ettertrykkelig på faglig bortebane, men det er gøy. Jeg går inn i det med stor ydmykhet, forteller han.
Tung hatt
Redaktørhatten han har hatt på seg innrømmer han at har til tider vært tung å bære.
– Det har vært en kjempestor jobb. Alt for mye, egentlig, sier han.
– Jeg legger ikke skjul på at det har vært stor slitasje, selv om det har vært kjempegøy. Det har også vært utfordrende med organisasjonsformen der man har vært ansatt i eierorganisasjonen.
Med det sikter han til internkonflikten i Norges Handikapforbund, som eier Handikapnytt. Konflikten har Dagbladet omtalt.
– Det er ikke den direkte årsaken til at jeg slutter, men det har medvirket til slitasjen som har gjort at jeg har kjent at tiden er inne for å finne på noe annet, forteller Kvistum.
Vanskelige forhold
Samtidig understreker han at eierne hverken har forsøkt å kneble, legge bånd på han eller fortelle hva han skal gjøre.
– Der har de alltid vært veldig ryddige; også i denne situasjonen.
Han sikter til to problemstillinger, der den ene er å sortere informasjon som er mottatt som ansatt framfor å være journalist.
– Det andre problemet, som jeg mener er ennå vanskeligere, er å håndtere din egen inhabilitet som ansatt i en organisasjon som det skal skrives kritisk om. Da er jeg inhabil, fordi jeg har egen interesse i hva som kommer og ikke kommer fram, og hvordan det blir presentert. Jeg personlig har egeninteresser, og mediet jeg har ansvar for har egen interesse. Det er en vanskelig øvelse, forklarer han.
– Men at det er vanskelig betyr ikke at man skal la være å prøve, skyter han inn.
– En viktig sektor
Han oppsummerer sine år i fagbladet som de elleve viktigste årene i sitt yrkesliv.
– Jeg har fått bruke alt jeg kan og fått lære utrolig masse. Så har det vært utrolig gøy å få til ting. Jeg har skapt mye og utviklet en nettutgave og fått nye lesere, og vi har fått økte kommersielle inntekter. Det har vært de fineste årene i mitt yrkesliv på mange måter, sier han.
Å ha et fagblad som dekker målgruppen mener han er superviktig.
– Det handler om en gruppe i samfunnet som både er usynliggjort, marginalisert, diskriminert og som trenger journalistikk som tar utgangspunkt i en tanke om funksjonshemmedes fulle likestilling og deltakelse i samfunnet. Journalistikk er viktig for marginaliserte grupper. Da er det viktig at noen bringer til torgs kunnskap, debatt og informasjon om og for den gruppa, forteller han.
