I skrivende stund har en håndfull av Facebooks største annonsører varslet at de vil stoppe annonseringen i sosiale medier generelt eller hos Facebook spesielt.
De fleste setter annonseringen på pause i juli, mens noen lar boikotten vare resten av året.
Aksjonen #stophateforprofit er en protest mot at Facebook ikke gjør nok for å stoppe usannheter og hatprat, og at de tillater politikere å betale for å spre innhold som er usant og hatefullt.
Mark Zuckerbergs respons kan tyde på at dette opprøret blir tatt på alvor av Facebook. Han svarte umiddelbart med å stramme inn på noen regler, og varslet at det vil komme flere endringer.
Det er ikke pengene som gjør at Facebook reagerer. Selv om en håndfull store annonsører holder igjen millionene sine i en måned, så er det bare en dråpe i havet for Facebook. Åtte millioner annonsører betalte nesten 700 milliarder kroner for Facebook-annonser i 2019. Noen titalls millioner fra eller til betyr ingenting.
Det som derimot betyr noe for Mark Zuckerberg er tillit. Tillit fra brukerne og tillit fra annonsørene. Mister Facebook den tilliten, så er veien kort fra verdensherredømme til glemselens dal.
Aksjonen fra annonsørene kommer like etter at Zuckerbergs egne ansatte protesterte mot at selskapet ikke reagerte på at president Trump delte en post med truende innhold.
Det er nettopp evnen til å skille mellom ufarlige småopprør og trusler mot tilliten som har gjort Facebook til den giganten selskapet er i dag.
Det er ikke nødvendigvis de opprørene som skaper mest støy som er farlige. Men de opprørene som truer tilliten må Facebook ta på alvor. Mye tyder på at Mark Zuckerberg begynner å innse at hans steile ‘hands off’-holdning til at ledende politikere sprer usannheter og hatefull retorikk ved hjelp av Facebook-annonser begynner å tære på den tilliten.
Facebook har opplevd små og store opprør blant brukerne helt siden starten. Det første store opprøret var av den ufarlige sorten. Hele 10 prosent av brukerne protesterte da Facebook lanserte nyhetsstrømmen i 2006, og pressen erklærte at dette var begynnelsen på slutten for Facebook.
Mark Zuckerberg stod på sitt, og i dag er nyhetsstrømmen det vi først og fremst forbinder med Facebook.
Året etter førte imidlertid lanseringen av annonseproduktet Beacon til tillitskrise. En ydmyk Mark Zuckerberg måtte be brukerne om unnskyldning for å ha misbrukt deres tillit. Beacon samlet inn data om brukerne og delte dette videre, uten at de hadde bedt om det. Et gruppesøksmål endte med at Beacon ble avviklet, og at Facebook begynte å ta brukernes personvern på alvor – i hvert fall utad.
I årene etter Beacon fortsatte Facebook å forbedre brukernes mulighet til å bestemme hvem som fikk se hvilke av deres data. Stadige små opprør ga stadig bedre personverninnstillinger for brukerne.
Det skulle imidlertid vise seg at Facebook hadde et holdningsproblem internt. Da det problemet kom til overflaten i 2018, resulterte det i den største tillitskrisen i selskapets historie.
Mark Zuckerberg bygget Facebook på filosofien om at brukerne ønsker å dele informasjon med sine venner. Denne filosofien var fortsatt gjeldende, selv etter at Facebook utad begynte å ta personvern på alvor.
Utviklere har en iboende trang til å utnytte data for å skape bedre løsninger, og Mark Zuckerberg er en utvikler som driver et selskap med utviklere. I flere intervjuer gjentok han at brukerne ønsker å dele informasjon, og at Facebooks oppgave er å legge til rette for at det kan skje på en brukervennlig og trygg måte.
I desember 2015 oppdaget Facebook at appen «Thisisyourdigitallife» hadde lastet ned informasjon om brukere, og at disse dataene ble delt med selskapet Cambridge Analytica. Dette var et brudd på Facebooks retningslinjer. De kastet ut appen, og forlangte at apputvikleren og Cambridge Analytica skulle slette dataene. Facebook gjorde imidlertid ingenting for å sjekke at dataene ble slettet.
Det skulle vise seg at dette avslappede forholdet til håndhevelse av reglene, var et problem som gikk igjen internt hos Facebook. Flere partnere hadde hatt utstrakt tilgang til brukerdata, og flere av de som på papiret skulle ha mistet tilgangen til brukerdata fortsatte å ha de samme tilgangene lenge etterpå.
Facebook hadde et holdningsproblem internt. De hadde strenge regler for å beskytte brukernes informasjon, men de fulgte ikke sine egne regler.
I mars 2018 eksploderte bomben, da The Guardian og The New York Times avslørte at inntil 87 millioner brukere hadde fått sine personopplysninger misbrukt av Cambridge Analytica.
Cambridge Analytica-skandalen forandret Facebook. Filosofien ‘brukerne ønsker å dele’ ble erstattet med ‘brukerne ønsker å kunne være private’.
Aksjonen #stophateforprofit handler ikke først og fremst om penger. Den handler om tillit. Ved å stoppe annonseringen, sender annonsørene et tydelig signal om at de ikke har tillit til hvordan Facebook forvalter sitt ansvar som verdens viktigste kommunikasjonsplattform.
Det som har skapt tillitskrisen er at Zuckerberg ikke behandler brukerne likt lenger. Når Facebook praktiserer ulike regler for Kong Salomo og Jørgen hattemaker, så bryter det med den mest grunnleggende idéen Facebook bygger på: En kommunikasjonsplattform hvor alle har de samme mulighetene til å dele godt innhold.
Tiden vil vise om #stophateforprofit lykkes med å forandre Facebook og Mark Zuckerbergs holdning til usanne og hatefulle ytringer, eller om aksjonen preller av som så mange tidligere aksjoner har gjort.
Det er et viktig valg, og både brukernes og annonsørenes tillit ligger i potten.
