LLA

Dommedagen nærmer seg ikke, ifølge ny studie: Lokalavisen og Facebook utfyller hverandre

SØNDAGSPOSTEN: Facebook er stedet for å mobilisere til aksjoner. Lite tyder på at sosiale medier passiviserer. Det samme skjer altså som da fjernsynet ble introdusert for oss.

Publisert 24.06.2018 - 20:49

Denne artikkelen er over to år gammel.

Malene Paulsen Lie disputerte denne uken for Ph.d.-graden ved Nord universitet i Bodø.

Det gjorde hun med en avhandling om lokalavisen og Facebooks betydning for hverdagsliv, stedstilknytning og samfunnsengasjement – basert på 29 halvstrukturerte intervjuer med personer i to norske lokalsamfunn, ett på Østlandet, ett i Nord-Norge.

Dommetidsprofetene har vind i seilene med pessimistiske spådommer om konsekvensene av de sosiale medier.

Paulsen Lies er optimistisk, både på de sosiale og de profesjonelt produserte medienes vegne.

Hun har funnet at lokalavisen og Facebook lever godt sammen i et samspill hvor de utfyller hverandre.

Lokalavisen er viktigst for vår stedstilknytning. Bilder og fortellinger gir oss en følelse av å tilhøre et sosialt fellesskap. Lokalavisen har størst betydning for personer med lang botid og et sterkt følelsesmessig forhold til stedet.
Facebook er viktigere for brukernes mellommenneskelige tilknytning til stedet. Vi pleier bånd til andre i lokalsamfunnet på Facebook, og slik har mediet tatt over noe av rollen som limet i lokalsamfunnet.

Om engasjement i lokalsamfunnet spesielt konkluderer Paulsen Lie at både lokalavisene og Facebook kan bidra til å skape lokale endringer:

«Mens Facebook ser ut til å bringe lokalinnbyggerne sammen i sosiale nettverk hvor innhold deles, og en mobiliserer et videre lokalt publikum til samfunnsdeltakelse, ser pressen ut til å samle innbyggerne sammen i en felles bevissthet om lokale nyheter og hendelser», skriver hun.

«En mediehverdag i endring»

Doktorgradsavhandling fra Malene Paulsen Lie.

Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet, 2018

Les mer på Nord.no

Paulsen Lie har spesielt studert hvordan de nye sosiale mediene innvirker på oss eldre over 60 år. Alle dem hun snakker med, bruker internett, men hverdagen er mer endret for dem som bruker sosiale medier, enn for dem som nøyer seg med tradisjonelle medier.

Eldre som ennå ikke har kastet seg over de sosiale medier, har det forskeren kaller lineære hverdager: Visse tidspunkter på dagen er forbeholdt bestemte medieaktiviteter. Når Dagsrevyen begynner, så begynner den.

Eldre som benytter sosiale nettverksmedier, beskriver dynamiske mediehverdager, preget av plingene fra smarttelefonen. «Eldre brukere av sosiale medier skildrer en mer dynamisk og interaktiv deltakelse inn og ut av sosiale rom og forum i løpet av dagen», skriver Paulsen Lie.

Facebook gjør hverdagen enklere, også for å samhandle med andre om frivillige aktiviteter eller hverdagslige gjøremål.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Les flere utgaver av Søndagsposten på Medier24 her!

Sånn er det i 2018, og i hodet mitt fremkalles en 50 år gammel forskningsrapport fra Anita Werner, som var blant Norges første medieforskere.

I 1967 ble fjernsynet introdusert i Øst-Finnmark som det siste området i det frie Europa.

Medieforsker Anita Werner benyttet muligheten til å kartlegge holdninger og adferd hos barn og unge i Øst-Finnmark før fjernsynet ble slått på – og hun gjentok kartleggingen noen år senere.

Konklusjon? Fjernsynet gjorde ungdommen i Øst-Finnmark mer aktiv, mer mobil og mer urban.

Der jentene tidligere hadde ønsket seg en jobb bak disken på Samvirkelaget, drømte de nå heller om å være stewardess i Scandinavian Airlines Systems.