Hvis en artikkel viser bilde av hjemmet ditt eller avslører hvor du oppholder deg, kan du stoppe spredning av artikkelen ved å klage til Facebook. Det er New York Times som først omtalte saken. Posten blir ikke nødvendigvis slettet, men Facebook blokkerer for videre deling og viral spredning.
Regelen, som er en del av Facebooks ordinære brukerbetingelser, sier at Facebook ikke tillater poster som bryter enkeltpersoners personvern og rett til privatliv. Det spesielle er at Facebook håndhever denne regelen uten hensyn til omstendighetene for publiseringen. Det har ingenting å si om det er en privatperson eller et redaktørstyrt medium som bryter regelen. Facebook blokkerer posten uansett.
Konsekvensen er at en nyhetssak som omtaler en persons bolig, oppholdssted eller annen informasjon Facebook anser som personlig, blir blokkert selv om en redaktør har vurdert saken til å være i offentlighetens interesse. Ben Smith fikk dette bekreftet av Facebook da han undersøkte hvorfor en artikkel i The New York Post ble blokkert. Artikkelen omtalte et eiendomskjøp av en lederskikkelse i Black Lives Matter-bevegelsen.
Praktiseringen av regelen er kontroversiell fordi den kan brukes til å stoppe spredning av nyhetsartikler som oppleves som ubehagelige, selv om de er innenfor normale redaksjonelle standarder og norsk lov.
Facebook har lagt seg på en linje der de modererer innholdet på plattformen basert på regler som i stor grad praktiseres likt for alle brukere. Det har flere ganger ført til konflikter med redaktørstyrte medier som mener at deres redaksjonelle vurderinger ikke bør overstyres av Facebook. Facebook har i noen tilfeller gitt etter, som da både presse og politikere i 2016 protesterte mot slettingen av Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen.
Når Facebook velger å la sine egne brukerbetingelser overstyre redaksjonelle vurderinger, så er det et helt bevisst valg. Uansett hvilken linje Facebook legger seg på, så vil noen hevde at de blir urettferdig behandlet. Om de sosiale medierne valgte å la redaktører overstyre reglene, så ville det skape en debatt om hva som er redaktørstyrte medier og hvilke regler de kan overstyre. Kan et ukeblad bryte personvernreglene når de anser en kjendisnyhet som redaksjonelt holdbar? Kan en religiøs redaktør poste saker som fordømmer legninger han ikke liker?
Noen har argumentert for at de sosiale mediene bør tilpasse reglene sine til de enkelte land de opererer i. Det kan virke som en tiltalende løsning her i Norge, men hva med Myanmar? Skal Facebook og Twitter akseptere at enkelte land ikke praktiserer ytringsfrihet, og begrense innholdet på plattformene sine deretter?
Google forsøkte den strategien da de ført lanserte tjenestene sine i Kina i 2006. De ble møtte med kraftige protester både fra egne ansatte, politikere og egne brukere. Google trakk seg ut igjen i 2010, etter at kinesiske myndigheter krevde stadig større tilpasninger og etter hvert ble avslørt som kilde til et hackerangrep mot selskapet.
De siste dagene har Twitter fått sterk kritikk for å ha fjernet Tweets som retter kritikk mot Indiske myndigheters håndtering av Covid-19. Tweetene skal ha blitt fjernet etter krav fra myndighetene, som hevdet at de brøt med indisk lov.
Når Facebook velger å la egne regler overstyre både redaksjonelle vurderinger og regionale forskjeller, til tross for at det er kontroversielt, så er det fordi de vurderer det som den minst vanskelige strategien å forsvare.
