Redaktører i stormen: – Alle burde bli utsatt for det

Under et arrangement med tittelen «Redaktør i stormen» fortalte tre redaktører om hvordan det har vært å stå i mediestormer, både store og små. 

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, Nettavisens Gunnar Stavrum og Stavanger Aftenblads Kjersti Sortland snakket med politisk redaktør i DN, Frithjof Jacobsen.

Kringkastingssjefen brukte fjoråret på to store mediesaker; Sophie Elise på våren, og Bamsegutt – saken som rullet opp i november.

Sistnevnte er klaget inn på initiativretten til PFU. I tillegg har NRK igangsatt en intern evaluering rundt prosessen.

– Det som kjennetegner en krise er at man ikke har oversikt over hva som skjer. Også i denne saken var det en situasjon hvor vi hadde veldig lite informasjon, og måtte gjøre raske vurderinger.

Jobbet døgnet rundt

I de første dagene av Bamsegutt-saken fikk NRK kritikk for at kringkastingssjefen ikke var synlig.

– Som medieleder tenker jeg at vi alle burde bli utsatt for det vi utsetter andre for. Det er en ganske interessant erfaring.

Hun er også klar på at det er naturlig at lederne tettest på saken kommenterer.

– Det er sjelden at det er kringkastingssjefen som kommenterer nyeste sesong av Mesternes Mester. Det ville ikke gitt mening.

Hun legger til at hun ikke gjemte seg og sendte noen andre ut i søkelyset.

– Det er så langt fra sannheten at jeg gjemte meg. Vi jobbet døgnet rundt i de første dagene.

– Kommer til å gjøre feil

Det tok 48 timer fra hun og ledergruppen fikk informasjon om dommen mot Bamsegutt, til serien ble midlertidig avpublisert. 48 timer senere ble den permanent avpublisert.

– Mange mener 48 timer var altfor lenge, og det er godt mulig vi skulle gjort det tidligere. Men vi jobbet døgnet rundt.

NRK-sjefen åpner opp om hatmeldinger: – Det gjør ordentlig vondt

Både i Bamsegutt og Sophie Elise-saken har Fürst Haugen stilt til tøffe intervju på NRK, både i Dagsrevyen og Debatten.

Jacobsen spurte henne om hun etter intervjuene har sagt «ingen skal sette meg og NRK i dette igjen».

– Det håper jeg da virkelig ikke. Selvfølgelig har det vært alvorlig, men vi skal fortsette å eksperimentere og vi kommer til å gjøre feil. Det viktigste er at vi fortsatt skal være modige og pushe grenser.

– Stive blikk i kantina

Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, havnet selv i stormen i fjor vinter, da NRK publiserte en sak om tidligere journalist Espen Teigen, som hadde lånt penger fra kilder mens han jobbet i avisen.

Stavrum ansatte Teigen flere ganger, først i 2021 og så igjen i 2022. I mellomperioden var han pressesjef i FrP. Han forteller at det var en upopulær ansettelse.

– Det er det samme rødgrønne reiret hos oss som hos andre, så det var ikke jubel, men det stilnet da de at han gjorde en så bra jobb. Men stive blikk i kantina, det var det, sier Stavrum.

Stavrum forteller at han var klar over at Teigen hadde lånt penger, da han sluttet i avisen. To uker senere kom NRKs avsløring.

– Utfordringen er at du må håndtere ting du ikke vet omfanget av. Jeg hadde rollen som arbeidsgiver, samtidig som du ser toppen av et isfjell og ikke vet hvor stort det er, sier Stavrum.

– Hadde ikke nok fakta

Han ble spurt om hvorfor det ikke var avisen selv som gikk ut med nyheten da Teigen sluttet.

– Jeg mener man må finne mest mulig sannhet før du håndterer ting. Vi hadde ikke nok fakta, så vi var enige om at dette var riktig. 

Stavrum forteller at Nettavisen måtte gjøre en «drittjobb». Nemlig gå igjennom alle saker Teigen hadde skrevet og sjekke alle bindinger.

Ett år etter er ting tilbake til normalen i avisen.

– Du er kanskje i stormen i dag, men om kort tid er du ikke det lenger. Og du kan påvirke utfallet ved å være transparent og ydmyk.

Fokus internt

Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, fikk søkelyset rettet mot avisen i fjor vår, da varaordføreren i Sandnes la ut en video på Facebook hvor han raste mot avisen. 

Han mente avisen hadde planer om å ødelegge hans og hans datters karriere, og navnga to journalister som jobbet med dette og som hadde sendt han en rekke spørsmål. Han la også ut spørsmålene.

Sortland forteller at for henne var den interne behandlingen viktig.

– Vi svarte rolig i kommentarfeltet om journalistisk metode en gang, og så hadde jeg alt fokus på å støtte våre journalister.

Hun forteller at det første hun gjorde var å sende en e-post til de ansatte.

– Jeg skrev at vi støtter våre egne, og anbefalte samtidig alle å gå inn og se videoen, og forklarte hvordan vi hadde tenkt å håndtere saken.

Heftig for journalistene

Sortland legger til at en av utfordringene med videoen, som ble sett over 130 000 ganger, var at det utsatte journalistene for rykter.

– Det var heftig for de som ble navngitt. Og så ble det hevdet at de hadde sittet på en pub og sagt at de skulle ta han. De har aldri vært på pub sammen. Men disse løse påstandene ble gjentatt og gjentatt, så det ble en sannhet, sier hun.

To uker etter videoen ble lagt ut, publiserte Stavanger Aftenblad saken de jobbet med om varaordføreren. Uten at han hadde svart på spørsmålene de hadde sendt.

Sortland mener stormen styrket samholdet i redaksjonen.

– Men jeg tror de to journalistene skulle vært den foruten.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no