Rolness svarer på Espen Rostrup Nakstads debattinnlegg «Svar til Kjetil Rolness sin kronikk».
I går skrev jeg en kronikk i M24 der jeg kritiserte Espen Nakstad for å skremme med ord og tall som ikke stemmer. Helsedirektoratets assisterende direktør var ikke sen om å svare, men forholder seg bare til det ene av mine to eksempler. Det kan være en grunn til at han velger å fortie det andre. Det kommer jeg tilbake til.
Nakstad sa altså til TV2 at «det er veldig mange i yngre aldersgrupper som også legges inn på sykehus.» En overraskende og urovekkende opplysning. I tilsvaret forklarer han at «det ofte oppstår forvirring i media når man bruker aldersbegreper fra medisinsk forskning». For på sykehusene bruker man begrepet «yngre» om de «under pensjonsalder».
Og han legger til: «I hele pandemien har jeg derfor i mine uttalelser presisert skillet mellom de «eldre aldersgruppene» med høy dødelighet av covid-19, typisk folk i 70-, 80- og 90-årene, og de «yngre aldersgruppene» – dem under 60 år.»
Hva skal man si? En venn av meg på noen og femti sier: «Nå føler jeg meg plutselig ung igjen.»
En lege jeg kjenner, sier: «Jeg har aldri sett medisinske forskningsartikler som omtaler folk i 50-årene som «younger people».»
Er mindre enn 1 av 10.000 «mange»?
Nakstad må gjerne late som om han taler fra forskningens høye tinder, ned til oss uforstående. Men skal man informere allmenheten om koronasmitten, må man holde seg til gjengs språkbruk. Nesten ingen kaller folk over 30 for «yngre». Og blant de under denne alderen er det ikke veldig mange, men veldig få som blir innlagt (og nesten alle er i den eldste gruppen, mellom 20 og 29).
Det Nakstad hevder om egen begrepspraksis stemmer heller ikke. I midten av mars slo han alarm om smittespredningen i «yngre aldersgrupper» i og rundt Oslo. Disse gruppene ser ut til å «bringe smitte hjem», påpekte han. «Og vi har mange innleggelser av pasienter fra områder der smitten er høyest blant de unge.»
Plutselig var «yngre aldersgrupper» blitt til «unge». Og personer som «bringer smitte hjem» høres ikke ut som noen under 60, men noen under 16.
Hvis du googler «Nakstad» og «yngre aldersgrupper», finner du knapt noen presisering, men derimot mye «forvirring i media» - skapt av han selv, i advarende ærend. Stor koronafare for yngre, i følge «assen». Men du må selv finne ut om han mener barn og unge, eller de som var barn og unge på 60- og 70-tallet.
Nakstad hevder å ha sine ord om «veldig mange» innleggelser av «yngre» i behold, bare han bare dropper «veldig» og klargjør - for oss som har litt tungt for det - at han mener «personer i alderen 50 – 59 år (7,2 per 100 000; 51 nye innleggelser, i uke 14) og 40 – 49 år (6,3 per 100 000; 45 nye innleggelser)».
Men hvor langt inne sitter det å bruke betegnelsen «middelaldrende», som enkelt og greit ville avgrenset mot både barn, unge og unge voksne? Og når ble en andel på langt under 1 av 10.000 «mange»?
Nakstads ordvalg er verken i tråd med «medisinsk forskning», eller noe man ville sagt om man var opptatt av presisjon, forståelighet - og det som viktigere er: Å unngå å skremme folk unødig.
Å vekke uro, framfor forståelse
Men forsiktighetshensyn ser ikke ut til å plage Helsedirektoratets drevne medietalsmann. Gang på gang sier han ting som er feil eller misvisende, og alltid får det koronasituasjonen til framstå som verre enn den er.
Et eksempel: Bare i løpet av ett radioprogram («Radiokontakten, NRK P1, 16.12) overdrev han grovt både antall innlagte og antall på intensiven, samtidig som han underdrev antall innleggelser under et toppår for influensa.
Og slik fortsetter han i tilsvaret - med formuleringer som er mer egnet til å vekke uro enn forståelse:
«Med de nye og mer smittsomme virusvariantene er det de siste månedene rapportert om en økende andel innleggelser blant yngre aldersgrupper. Dette gjelder også land der vaksinasjon av de eldste har kommet til kort, for eksempel i Brasil der det nå rapporteres om at flertallet av innlagte er under 40 år. I Norge har medianalderen blant innlagte under hele pandemien vært 52 år for pasienter født utenfor Norge, og 63 år blant pasienter født i Norge. Trenden for alder har vært nedadgående etter at den britiske virusvarianten begynte å dominere i landet vårt.»
Men dette har skjedd i et tidsrom der vi har vaksinert en stor andel av de over 60 i Norge. Nå de eldste blir beskyttet, er det ingen bombe at medianalderen på innlagte går ned.
Nakstad antyder - helt uten støtte i «medisinsk forskning» - at den britiske varianten skulle være ekstra smittsom eller farlig for de godt modne han kaller «yngre». Men mutanten gir flere innleggelser for alle ikke-vaksinerte aldersgrupper - unntatt de under 20.
Den nye virusvarianten gir altså ingen grunn til ekstra bekymring for de yngste. Men for å skjønne det, må du drive utstrakt faktasjekk og kildekritikk av Nakstads framstilling.
Og hvor relevant er skrekk-statistikk fra Brasil, landet som kanskje er hardest rammet av korona? Det har en president som fornekter pandemien, få eller ingen nasjonale tiltak, utbredt fattigdom, mangelfullt helsevesen og upålitelige covid-data. Hvis jeg, for å kritisere lockdown som koronastrategi, hadde henvist til Peru, et land med svært høye tall for smitte- og dødstall tross tidlige og strenge tiltak, ville Nakstad garantert sagt at Norge og Peru ikke kan sammenlignes.
Verre enn jeg trodde
Her vi inne på de nasjonale forutsetninger for smittebegrensning. Nettopp det som var helt fraværende da Nakstad skjenket Dagbladet denne overskriften 4. mars: «Risikerer 50-dobling [av smitten] innen 17. mai».
Dette var mitt andre eksempel på tvilsom informasjon fra assisterende helsedirektør, men han unnlater helt å kommentere det. Noe som kan skyldes at hans påstand var enda mer ekstrem enn det jeg beskrev.
Nakstad skrev i en SMS til avisen at antall smittede måtte ganges med 1,3 hver femte dag framover. Basert på påviste tilfeller (justert for FHIs anslag av mørketall) på tidspunktet utsagnet falt, kan vi tallfeste utviklingen han så for seg, slik:
Det var altså ikke slik, som jeg hevdet i kronikken, at Nakstad fortalte det norske folk at nesten en kvart million kunne få korona før nasjonaldagen. 50-gangen impliserer at vi vil få en kvart million nye smittede bare de siste fem dagene før 17. mai. Alle de som var smittet før og etter 4. mars, kommer i tillegg.
I følge denne spådommen ville over 1 million nordmenn vært smittet av korona innen nasjonafeiringen. Nakstad nevnte ingen grunn til at ikke smitten skulle fortsette på samme måten etter 17. mai. I så fall ville smittetallene, før halve året er omme, langt overgå antall nordmenn.
Advar, men ikke nevn risikogruppen
Så kan Nakstad si, som han sa til Dagbladet, at han ikke trodde «dette scenarioet vil bli en realitet». Men det var likevel disse tallene han skremte med, om vi ikke fortsatte med strenge tiltak og smittevernregler.
Hvor mange av Dagbladet leserne har forutsetning for å skjønne at Nakstads ikke engang presenterte et seriøst scenario, men kun en regneøvelse? At han ikke tok hensyn til noen av de mange faktorene som FHI bruker i sine modeller for å beregne R-tallet, for eksempel effekten av TISK? At han så bort fra mesteparten av det epidemiologi handler om - bosetting, miljø, atferd, osv.?
Det er rett og slett uansvarlig av en myndighetsperson å bruke et ytterliggående, matematisk skrivebordeksempel for å informere folk om en mulig, faktisk smitteutvikling. Det er ikke folkeopplysning. Det er «fear mongering».
Da blir spørsmålet: Hvorfor sier Nakstad så mye som er egnet til å skape frykt? Hvorfor sier han så lite som er egnet til å berolige? Han uttalte til Dagbladet i går at utviklingen av R-tallet var «oppløftende». Men han kunne trukket fram mange positive fakta fra FHIs nye ukerapport: Nedgang i antall registrerte smittede, i alle aldersgrupper. Nedgang i andel positive tester. Nedgang i nye innleggelser på sykehus. Nedgang i nye innleggelser på intensiven. Nedgang i antall døde (riktignok fra et kortvarig høyt nivå).
Ukerapporten slår også fast at 60 prosent av de nye innlagte er personer født utenfor Norge. Innvandreres sterke overrepresentasjon i koronastatistikken er etter hvert vel kjent. Det er bare én mann som aldri snakker om den: Espen Rostup Nakstad, helsemyndighetenes mest taletrengte representant og medias hyppigst brukte ekspert i pandemiperioden.
Nakstad advarer uavlatelig om risikoen for innleggelse, men unnlater å nevne den største, dokumenterte risikogruppen. Skjevheten i fordelingen av smitte og sykdom i befolkningen er helt essensiell for å forstå utbredelsen av epidemien i Norge. Men blir ikke kommunisert av den store kommunikatøren.
Og som vi vet - mange advarer mot å gjøre «innvandrersmitten» til tema, for å ikke gi skylden på minoritetene. Kanskje Nakstad er enig: Det er greit å skape frykt, bare ikke fremmedfrykt?
